Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Publikasjoner / Gjesteskribent / Ukens skribent 51/2010...
Gjesteskribent 51/2010:

Kyststatfront mot stormakter

EU-saken er generasjonsdiskusjon på Island. Begrepet generasjonsdiskusjon viser til et faktum som motstandere og tilhengere er enige om; at resultatet av diskusjonen vil ha konsekvenser for generasjoner.

SE OGSÅ NEI TIL EUs TEMASIDER OM ISLANDS EU-DEBATT

Les også andre gjesteinnlegg!

I EU-debatten på Island har vi bekymret oss over at et nei takk til EU ikke løser utfordringene. Et nei i ett såpass stort spørsmål er utfordret med argumentet; hvis dere sier nei til EU-medlemsskap, hvilken fremtid skal vil da tilby våre barn? Argumentet spiller på forutsetninger som det er lett å være imot, d.v.s. at EU er et annet ord for fremtiden, men kan være vanskelig å konkretisere dersom man ikke har et utenrikspolitisk alternativ til medlemskap.

Ja- folket har delvis fått fremgang ved å beskrive nei-folket som isolasjonsidioter, et folk som ikke er del av den dynamiske nåtid men heller er begravd i oldtidens gresshus.

Orgnaisasjonen Heimssýn anser det som viktig å fremme diskusjon om Islands geo-politiske situasjon for å gi et mer nyansert bilde av utfordringene vi står overfor.

En kort oppsummering av nåværende forhold vil lyde omtrent slik: Island ble utsatt for “bekvem” invasjon i begynnelsen av den andre verdenskrig. Noen få uker etter at Tyskland hadde overfalt Norge seilte britiske krigsskip inn til Reykjavík og dermed var det slutt med den isolasjonen som hadde preget islandsk åndsliv siden 1200-tallet, da vi inngikk i det norske kongedømme med kong Haakon den gamle og hans sønn Magnus. Sommeren 1941 overtok Amerikanerne militærstasjonene på Island og var her til 2006.

Amerikas nærvær i over 60 år bekreftet den atlantiske dimensjonen i den islandske geo-politikken, selv om man var klar over at den kalde krigen mellom øst og vest var grunnen til at vestlige stormakter gjorde bruk av sine midler her nordpå.

Det er ikke tilfeldig at Island søkte om medlemskap i EU like etter at flybasen i Keflavik var evakuert av Amerikanerne. Økt usikkerhet og svekket selvtillit, som finanskrakket høsten 2008 bidro til, gjorde at omtrent den tredjedelen av befolkningen som ønsker at Island skal bli medlem av EU fikk slagkraft nok til at Island leverte søknaden sommeren 2009.

Sterke interesser i landbruk og fiskerinæring samt overbevisning om nærdemokrati og selvstyre vil til slutt gi et solid nei til EU. Det til tross er generasjonsdebatten, med sine utenrikspolitiske trekk, noe man ikke kan feie vekk og krever svar. Det vi kan si må være foreløpig og med forbehold om utvikling i internasjonal politikk.

I Heimssýns  forsøk på å satse på en nyvurdering om den geo-politiske situasjon i Nord-Atlanten, blev det arrangert en konferanse i Reykjavík den 5. november. Overskriften var Kyststatene Grønland, Island, Færøyene og Norge: felles interesser i Nord-Atlanten. Bidragsytere var Bjørn Bjarnason tidligere statsråd, Högni Höydal landsstyremedlem Færøyene, Josef Motzfelt leder for Inatsisartut på Grønland og Heming Olaussen fra Nei til EU.

Motzfelt ga en poengert grunn for tankebanen man er på:

"Øst for Nord Atlanten finnes EU - og som givetvis er en fornuftig samarbejdsforum for de europæiske lande - ligesom der findes en amerikansk samarbejdsforum til vest - som givetvis også er godt for amerikanerne. Imellem disse to organiserede samarbejdsfora, ligger det Nordatlantiske område med løse tilknytninger til særligt det europæiske samarbejde."

Kyststatene i Nord-Atlanten har ikke funnet sin geo-politiske situasjon i verden efter kalde krigen. Grønland er det eneste land som har trukket seg ut av EU. En stor ny utredning på Færøyene har utelukket muligheten for medlemskap i EU, hverken som del av Danmark eller på en selvstendig grunn. Igjen støter man på vanskeligheten ved å si nei men ikke noe mer. Högni Höydal utalte den færøyske situasjon slik at øyfolket fant seg “In the middle of fucking nowhere.”

Det er ingen oppskrift på den riktige måten de fire kyststatene kan samarbeide. Det som man dog kan konstantere er at det blir en nødvendighet i årene fremover at kyststatene finner den formen for samarbeid som passer situasjonen. Hvis de ikke lykkes blir de små nasjonene oppslukt av stormaktene.

Björn Bjarnason pekte på at hvis Island skulle intre i EU vil Brussel overta ansvaret for forvaltning av forskjellige rettigheter som Island har som kyststat. I tillfelle ville det påvirke de øvrige tre kyststater.

Av de fire er Norge den aller største og de andre kunne like gjerne vært kommuner i Norge, hvis man måler størrelse i forhold til økonomi og innbyggertall. På målestokken havområde er det vel litt mindre forskjell. Uansett er det lite sannsynlig at de fire statene vil ha problemer med innbyrdes fordeling av makt. Et samband mellom de fire vil bygge på forståelsen av at Grønland, Island, Færøyene og Norge står overfor kjempemakter som USA, Russland og EU som alle har ambisjoner i nordområdene. Selvsagt er EU den største utfordringen. Hverken Russland eller USA forsøker å overta etablerte nasjoner til en union med usikre langtidsplaner.

I følge Fishupdate.com står Island og Norge og 42% av all fiskefangst i Europa.(1) Hvis man legger til fangsten til grønlandske og færøyske fartøyer vil andelen bli større. Fiskeri er tradisjonell ernæring i kyststater og understreker den gedigne forskjellen det er på de kommersielle interesessene kyststatene har vis á vis EU, som anser fiskeri som del av periferiøkonomien.

Oppmerksomheten mot nordområdene økes jevnt og tett. Det er ikke på grunn av befolkningen som bor der at stormaktene vil satse mer på området, men fordi rå interessepolitikk tilsier at det kan være mye å tjene på det.

Befolkningen i de fire kyststatene som blir berørt er lure hvis de finner frem til en samarbeidsform som kan ivareta deres felles interesser i området. Historien forteller at hvis vi ikke tar vare på oss selv vil ingen andre gjøre det.

(1) http :// www . fishupdate . com / news / fullstory . php / aid /14545/ Norway _ and _ Iceland _ account _ for _42_ per _ cent _ of _ European _ landings . html

Ásmundur Einar Daðason

Ásmundur Einar Daðason er medlem av Alþingi siden 2009 for Venstrepartiet - de grönne, Han er leder for Heimssýn, nei til EU bevegelsen på Island.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook