Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Kriminaliteten i arbei...
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie besøkte Veidekke
© Håkon Jacobsen

HMS-kort og regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet var tema da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie besøkte Veidekke.

Kommentar i Standpunkt 5-2017:

Kriminaliteten i arbeidslivet

Tre omfattende tiltakspakker mot sosial dumping lanserte den rødgrønne regjeringa i sin regjeringsperiode. De kom i 2006, 208 og i mai 2013. Mange av tiltaka var nyttige. Det ville gått verre uten.

Likevel er alle de offentlige kontrolletatene enige om at den sosiale dumpinga fortsetter å spre seg. Samtidig utvikler det seg nye, hensynsløse former for kriminalitet i arbeidslivet.

Kripos påviste i 2014 «at arbeidslivskriminalitet er en stor og stigende utfordring». Oslo politidistrikt hadde «mistanke om hvitvasking i hundremillionersklassen ved bruk av fiktive virksomheter for skatte- og avgiftsunndragelser». Seinere har andre kontrolletater som Arbeidstilsynet, Nav, skattemyndighetene, toll- og avgiftsdirektoratet og politiet stadig gått ut med kraftige advarsler i samme retning. («Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge», 2014)

Riksrevisjonen la før jul fram tre omfangsrike rapporter om ulike sider ved kriminalitetsutviklingen i arbeidslivet vårt. Her er noen hovedpunkter:

«Tilsyn med sosial dumping er komplisert. Blant annet må inspektørene forholde seg til stadige endringer i eierforhold og organisering av virksomhetene, og innhentet informasjon kan være falsk eller misvisende.» Riksrevisjonen fastslo at det trengs langt større kompetanse i kontrolletatene.

Tilsyn med sosial dumping begrenses ofte til kontroll med identitetskort og arbeidskontrakt.  Reaksjonsmidler som «tvangsmulkt, stans, overtredelsesgebyr og anmeldelse er lite brukt».

Riksrevisjonen viste til at dette blir for spinkelt stilt overfor et «arbeidsmarked der kriminelle aktører tilpasser seg og bruker utspekulerte metoder for å omgå lover og regler». Da hjelper det ikke at politiet kritiseres for «dårlig etterforskning og lang saksbehandlingstid».

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite slutta seg på alle punkter – enstemmig – opp om den kritikken som Riksrevisjonen la fram i sine tre rapporter. Komiteen viste i sin konklusjon til «at trusselbildet stadig blir mer alvorlig ved at sosial dumping øker, og at norsk arbeidsliv stadig oftere knyttes til alvorlig økonomisk kriminalitet, skatteunndragelser, voldskriminalitet, bakmenn og til dels mafialignende tilstander». (Innst. 105 S  (2016-2017))

Komiteen kalte det «en systematisk svikt» når innsatsen for å bekjempe sosial dumping og arbeidskriminalitet kan vise til så små resultater. Det trengs «kraftigere innsats, større tydelighet om regelverk og et betydelig bredere spekter av virkemidler.»  Det var hele komiteen, fra SV og MDG til Fremskrittspartiet, enige om.

Debatten om sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet skjener som regel utenom det mest opplagte – virkningene av den EØS-avtalen vi har med EU. Det er EØS som slipper løs konkurranse i stadig større deler av arbeidslivet – for bedriftene og arbeidsgiverne en konkurranse om arbeidsoppdrag, for arbeidstakere en konkurranse om jobbene.

Regelverket til EØS er identisk med regelverket på EUs indre marked. EU sliter i dag med en utvikling der fagbevegelsen undergraves både av en massearbeidsløshet som har vart i 20-30 år og fordi standarder og faglige rettigheter svekkes. Omfanget av sosial dumping og organisert kriminalitet i arbeidslivet er derfor langt mer omfattende og sosialt destruktivt i de fleste EU-land enn i Norge. Likevel er EØS langt på vei et tabu i debatten om sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet.

Derfor er det befriende at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite enstemmig sier det som det er: «at utvidelsen av EU og Schengensamarbeidet har gitt sterk økning i antall arbeidstakere som tilbyr tjenester i Norge. Dette har også ført til stadig grovere arbeidslivskriminalitet.»

Det var masse sosial dumping i Norge før polakker og baltere strømte til Norge etter 2004. Det var også mye sosial dumping før Norge ble med i EØS i 1994. Men den samlede virkningen av et lovverk som slipper alle slags markedskrefter fri på tvers av grenser, gir kriminaliteten i arbeidslivet alt for lett spill.

Fortsatt kan faren for sosial dumping dempes med mer effektiv faglig organisering i arbeidslivet, med et strengere lovverk mot sosial dumping og alle former for mafiatendenser – og med langt større handlefrihet og ressurstilgang for kontrollinstanser som skal sørge for at lovverket faktisk følges – slik at det monner.

Noe slikt burde de mange EØS-tilhengerne på Stortinget kunne prøve på hvis de for alvor mener at handlingsrommet i EØS bør brukes til noe bedre enn i dag. Men fortsatt ville det mest effektive være å få vekk hele det EØS-samfunnet som gir arbeidslivs-mafiaen så lettvint handlingsrom.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook