EU skapar miljøproblem

I framlegget til EU-grunnlov er dei miljøskadelege føresetnadene for EU-samarbeidet hamra fast. Framleis skal fri flyt leggje grunnlaget for å nå EU sitt mål om å bli den mest konkurransedyktige økonomien i verda innan 2010. Strengare miljøreglar klarer ikkje hamle opp med dei grunnleggjande miljøproblema EU skaper i sin trong til å vekse seg skikkeleg stor.

EU sine miljøreglar fungerer i beste fall som avbøtande tiltak for store miljøproblem EU sjølv har skapt. EU tek ikkje tak i årsaka til miljøproblema, men legg til rette for at alvorlege miljøproblem får vekse i omfang. Til dømes fører frihandelen til ein transporteksplosjon med enorme utslepp av klimagassar. Det er planlagt fleire motorvegar og større flykapasitet i EU dei neste åra. Transportbehovet er enormt, og EU si satsing på båt og jernbane kjem i tillegg til stadig meir forureinande transport, og ikkje som ei erstatning. Så lenge varer ikkje er utstyrt med egne bein, og EU sin grunnleggjande politikk er meir frihandel og fri flyt av varer, vil EU skape alvorlege miljøproblem.

EU sitt eige miljøbyrå EEA fryktar at austutvidinga vil forverre dei alvorlege miljøproblema. Dei har slått fast at sjølv om dei nye søkarlanda vil innføre EU sitt regelverk på miljø, er det forventa ei kraftig auke i vegtransporten og i energiforbruket i desse landa i åra som kjem. EU bidreg til utbygging av infrastruktur austover, og legg til rette for at transportproblema kan bre seg utover eit stadig større område.

Miljøutfordringane krevjar internasjonalt samarbeid. Nei til EU ynskjer at Noreg skal delta aktivt i eit internasjonalt og forpliktande miljøsamarbeid. EU har vist seg lite egna til å skape framfor å løyse miljøproblem, og medlemslanda er plassert på gangen i internasjonale miljøforhandlingar. Det tener ikkje miljøet sine interesser at EU er eit filter mot gode miljøforslag frå medlemslanda i internasjonale forhandlingar. Det internasjonale miljøsamarbeidet treng ikkje eit sterkare EU, men aktive og uavhengige statar som kan spille ein sjølvstendig og konstruktiv rolle. Den rolla kan Noreg berre spele utanfor EU, og toppmøtet i Johannesburg viste oss eit eksempel på dette.

Sidan 1994 har den globaliseringskritiske rørsla blitt meir synleg og vokse seg større. Miljørørsla i heile verda, både i nord og sør, kritiserer WTO, Verdsbanken og EU for nøyaktig det same: Miljøomsyn er underordna handelsomsyn, frihandel forureinar stadig meir, hemningslaus privatisering og nyliberal politikk gjer at vi misser kontroll over dei som forureinar og krava til effektivitet og stordrift trugar naturgrunnlaget. Det demokratiske underskotet i desse organisasjonane gjev makt til storselskapa og ivaretek deira interesser, og tek ikkje omsyn til menneske og miljø.

Vedtatt på landsmøtet 2003