EU-forfatningen gjør små land til delstater

Et EU som utvides fra 15 til 25 land må ta et grunnleggende valg: Enten gi medlemsstatene større handlingsrom politisk, økonomisk og sosialt - eller sentralisere beslutningsmakt i stadig mektigere styringsorgan. EU har valgt det siste: Unionen strammer grepet for å holde 25 land i sjakk. Forslaget til forfatning peker entydig i retning av at mer skal avgjøres sentralt i EU.

Forslaget innebærer at EU skal få president og utenriksminister, et charter om borgerrettigheter, mer makt over straffelov og innvandring. På stadig flere saksfelt må nasjonale lover og vedtak vike for EU-lover og EU-vedtak. EU defineres som en juridisk person og kan opptre som en stat internasjonalt. EU kan inngå avtaler som forplikter medlemsstatene, uten at avtalene trenger å bli ratifisert i den enkelte medlemsstat.

EU skal ha enekompetanse når det gjelder regelverket for det indre markedet, tollunionen, handelspolitikken, penge- og valutapolitikken og fiskeressursene. Nasjonale lover og vedtak skal underordnes alt som EU vedtar i politi- og justissaker, om landbruk, fiske, transport, energi, sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, regionalpolitikk, miljøpolitikk, forbrukervern og i deler av helsepolitikken. Dette betyr at EU defineres som en stat også innad – i forhold til medlemsstatene.

Forslaget til forfatning fastlegger viktige deler av den politikken som kan føres i EU. De nyliberale prinsippene for EUs indre marked – og dermed for EØS – skal låses fast i forfatningen. Konkurranse og konkurranseutsetting skal legges til grunn for den økonomiske utviklingen. EU skal fremme sine verdier og interesser i verdenspolitikken – om nødvendig med militære midler – og bekjempe terrorisme, også med militære midler.

Forslaget til forfatning innebærer en kraftig forskyvning av makt fra små til store land. Etter dagens regler har Tyskland litt over tre ganger så mange stemmer som Danmark i det viktigste beslutningsorganet, Ministerrådet. Forslaget til forfatning vil gi Tyskland 15 ganger så mange stemmer som Danmark. De tre største EU-land vil få nok stemmer til å hindre ethvert vedtak sjøl om de øvrige 22 medlemsland står sammen om et forslag.

EU har ikke samme karakter for små og store medlemslandland. EU blir stadig mer overstatlig for små og mellomstore medlemsland, mens de aller største EU-landa fortsatt klarer å innrette seg slik at de ikke stemmes ned i saker som er av stor betydning for dem. De dramatiske endringene forfatningsforslaget legger opp til, innebærer at ved neste folkeavtemning om norsk EU-medlemskap skal folk ta stilling til om Norge skal bli en delstat i EU, overstyrt av Europas gamle stormakter.

Vedtatt på landsmøtet 2003