Folkestyre, solidaritet, miljø og handlefrihet

1 Folkestyre

Ønsket om et levende demokrati var den viktigste grunnen til at folk i Norge stemte nei i 1994. Siden den gang har EUs demokratiske problemer økt. Myndighet over stadig nye områder overføres fra nasjonalstatene til EU, og innbyggerne i EU har liten oversikt over hva som skjer bak de lukkete dørene i Brussel. I 2004 stemte bare 45,6 prosent av velgerne ved valget til EU-parlamentet. Hensynet til folkestyre er fremdeles et viktig argument mot norsk EU-medlemskap. Utenfor EU kan vi ha et folkestyre hvor folk deltar, og politikerne står til ansvar for velgerne.

2 Solidaritet

I Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er EU en pådriver for at verdens fattige land skal tillate multinasjonale selskaper å etablere seg. Det betyr i praksis at u-landene hindres i å bygge opp egne velferdssamfunn og egen produksjon. Fra 1989 til 2000 sank andelen av EUs u-hjelp til Afrika fra 60 til 25 prosent. Støtten vris mot Balkan og middelhavsområdet. Som betingelse for bistanden kreves liberalisering og privatisering. EUs opptreden overfor verdens fattige betyr at Norge fortsatt bør stå utenfor unionen. Utenfor EU kan vi føre en solidarisk handels- og bistandspolitikk overfor den fattige delen av verden.

3 Miljø

EU løser ikke miljøproblemene. EUs ønske om økt økonomisk vekst, gjennom økt forbruk fører til sentralisering og stordrift. Det leder til overbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale miljøproblemene. Miljø er et viktig nei-argument. Utenfor EU kan vi fremme miljø og utvikling i internasjonale organer som FN, der EU tenker fri flyt.

4 Handlefrihet

EU har de siste årene i stadig større grad samordnet sin utenrikspolitikk og snakker oftere og oftere med en stemme i viktige internasjonale fora som FN. En undersøkelse fra 2002 viser at Sverige har endret sin stemmegivning i FN etter at landet ble EU-medlem. Tidligere stemte Sverige like ofte med land fra sør som fra nord i saker med konfl ikt lang disse skillelinjene. Etter at Sverige ble EU-medlem stemmer landet nesten aldri med sør. At EU i økende grad ensretter sin utenrikspolitikk er et viktig argument mot norsk medlemskap. Utenfor EU kan Norge føre en selvstendig utenrikspolitikk.

Nei til EU trenger din støtte fordi:

• Nei til EUs arbeid er viktig for å hindre at EU-tilhengerne i Norge prøver seg med en omkamp om norsk medlemskap i EU.
• Nei til EU skal være en pådriver for at norske myndigheter fører en mer aktiv politikk overfor EU.
• Nei til EU jobber for at Norge skal legge ned veto mot EØS-direktiv som er skadelig for helse, miljø og velferd.

Nei til EU er en grasrotbevegelse som jobber for å holde Norge utenfor EU. Vi har i dag over 26 000 medlemmer, og lokallag over hele landet. Dersom du i likhet med oss tror at Norge kan klare seg godt utenfor EU, og at det er viktig for folkestyret, miljø og solidaritet at vi beholder handlefriheten utenfor unionen, oppfordrer vi deg til å gå ett steg videre. Som Nei til EU-medlem viser du at du vil være med på å styre framtida.