Du er her: Framside / Om Nei til EU / Studenter mot EU / Premiss 2015: Handelsa...

Om Nei til EU

Ditt fylke

Premiss 2015: Handelsavtaler

I årets utgave av Premiss har vi valgt å fokusere på et brennhett tema: Handelsavtaler. Det siste året har det svirret i ulike forkortelser som har vakt bekymring hos både den ene og den andre: TTIP, TISA, TPP, CETA, EPA, BITs. Hva er det som er på gang?

Dersom du ønsker å bestille et eksemplar av Premiss 2015: Handelsavtaler, ta kontakt på student@neitileu.no.

Du kan også laste ned pdf av årets utgave her .

Leder: Bokstavsuppe til besvær

I årets utgave av Premiss, det sjuende i rekken, har vi valgt å fokusere på et brennhett tema: Handelsavtaler. Det siste året har det svirret i ulike forkortelser som har vakt bekymring hos både den ene og den andre: TTIP, TISA, TPP, CETA, EPA, BITs. Hva er det som er på gang? Og ikke minst, hvordan vil det påvirke oss og politikkområdene vi bryr oss om?

For de som er positive til avtalene er bilaterale og plurilaterale handelsavtaler en måte å stimulere til økonomisk vekst, samhandling mellom land og verdensdeler, og en måte å få fornyet fremdrift på områder som har gått i stå innenfor rammeverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO). For kritikerne er avtalene storkapitalens strategi for å avvikle demokratiet og maksimere sin profitt på bekostning av arbeiderrettigheter, solidaritet og miljø. Helene Bank trekker linjene fra dagens mega-avtaler tilbake til kampen mot MAI på slutten av 90-tallet. I dette perspektivet blir dagens mobilisering en fortsettelse av en kamp mellom den globale eliten og folk på grasrota som har pågått i flere tiår.

Konfliktlinjene er allikevel ikke alltid så renskårne som man skulle tro. En av avtalene som har vakt størst bekymring er TTIP – avtalen mellom USA og EU. TTIP har avstedkommet voksende motstand på grasrota i EU, med et borgerinitiativ som i skrivende stund har samlet nærmere 2.5 millioner underskrifter. Europeisk Ungdom, her representert ved Mads A. Danielsen, er positive til avtalen, og mener Norge bør få en tilslutningsavtale. Likevel deler Europeisk Ungdom et kritisk syn på TISA – den plurilaterale avtalen om tjenester hvor også Norge er deltakende i forhandlingene.

Svenn Arne Lie bidrar også til å nyansere bildet med sin tilstandsbeskrivelse av et norsk jordbruk på full fart mot det storskalajordbruket vi alltid advares mot i utlandet. Hva er meningen med å verne om norsk mat dersom produksjonen er avhengig av importert kraftfôr og fullstendig løsrevet fra jordbruksareal? Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom deler bekymringen for matproduksjon, men mener miljøkonsekvensene av en avtale mellom USA og EU kan gå langt utover mat. I Europa fokuserer man gjerne på at de høyere europeiske standardene for miljø kan måtte vike ved en avtale, men Eiterjord viser at bekymringen er gjensidig: En mulig konsekvens på andre siden av Atlanteren er økt produksjon av den ekstremt forurensende skifergassen som miljøaktivister i USA og Canada ønsker å stoppe.

Vi har også viet plass til flere tekster som fokuserer på solidaritetsaspektet ved internasjonal handel. I disse dager avsluttes høringsrunden om regjeringens forslag til modellavtale for bilaterale investeringsavtaler som Norge ønsker å inngå med utviklingsland. Vi har tatt med et utdrag av Handelskampanjens svar på høringa som viser at mange av de mekanismene som har blitt kritisert i f.eks. TTIP, hvor Norge fremstilles som en uskyldig tredjepart som kan bli skadelidende, er mekanismer vi selv ønsker å pålegge utviklingsland i sin handel med oss. Helle Hagenau, leder av Nei til EUs internasjonale utvalg, forteller historien om EUs avtaler med sine tidligere kolonier – EPA, European Partnership Agreements – og hvordan disse har blitt presset til å akseptere mange av de samme, ufordelaktige mekanismene.

Det som blir tydelig etter hvert, er at alt henger sammen med alt når det gjelder handel. Anniken Storbakk fra Spire viser hvordan ønsket om å ta TISA inn i WTO som erstatter for de strandede GATS-forhandlingene, kan undergrave utviklingslandenes livsviktige interesser i jordbruksforhandlingene under WTO. Til sist får vi perspektivet fra en aktivist, Wibeke Bergheim, som er bekymret for TISA-avtalen med sitt hemmelighold og innslag av lobbygrupper som påvirker innholdet i avtalen.

Det er mye å sette seg inn i, og mange uventede sammenknytninger og effekter som kan komme av alle avtalene i bokstavsuppa. Ettersom mye holdes hemmelig, og mye ikke er ferdig forhandlet enda, kan det være vanskelig å konkludere. Les selv, og gjør deg opp en mening. For om det er noe vi kan være enige om, så er det at handelsavtaler vil ha en sterk påvirkning på mange politikkområder i fremtiden.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook