Helge Solum Larsen, landsstyremedlem i Venstre, tar skarp avstand frå EUs "overvåkingsdirektiv"

Venstre sier nei til datalagringsdirektivet

Stikkord: Datalagringsdirektivet, Forsvar og sikkerhet, Schengen

"Norge må si nei til 'overvåkningsdirektivet' i EU", heter det i uttalelsen fra Venstres landsstyre. EUs nylig vedtatte trafikkdatadirektiv åpner for omfattende overvåkning av e-post, telefoni og internettbruk.

- Dette er et alvorlig inngrep i borgernes rett til privat kommunikasjon. Informasjon om hvem jeg sender tekstmeldinger til og hvilke sider jeg besøker på nettet, tilhører privatlivet mitt, og ikke Telenor og NetCom eller noen andre. Dette blir jo som om Posten skulle kopiere og lagre alle brev og pakkers avsender og mottaker i 2 år! Dette er en ganske utrolig situasjon og mest et gufs av overvåkning vi har sett i totalitære regimer, sier Helge Solum Larsen. Han er medlem av Venstres landsstyre og rådsmedlem i Nei til EU. Solum Larsen presiserer at politiet i dag har mulighet til å 'fryse' trafikkdata når personer faktisk mistenkes for lovbrudd.

Kriminalitet

Formålet med direktivet er selvsagt å bekjempe kriminalitet. Venstre er imidlertid overbevist om at kriminelle vil finne smartere måter å kommunisere på om direktivet blir implementert. Dermed er det først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet.
- Å lagre informasjon om all kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe er et alvorlig brudd med det liberale rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier Solum Larsen.
- En regjering som har erklært at de skal drive aktiv Europa-politikk må reagere når den liberale rettstatens prinsipper på denne måten blir forsøkt tilsidesatt.

Støtt Irland!

Irland har allerede signalisert at de bestrider traktatgrunnlaget som vedtaket er fattet på, og mener at direktivet burde ha blitt behandlet som en justis- og innenrikspolitisk sak innenfor søyle 3 av EU-traktaten, der hvert enkelt medlemsland har vetorett. Venstre oppfordrer derfor regjeringen til å støtte Irland i en eventuell rettssak for EF-domstolen.
- Den norske regjering burde på selvstendig grunnlag reise spørsmål om dette direktivet i det i det hele tatt omfattes av EØS-avtalen. Slike kritiske spørsmål er relevante på grunn av direktivets art. Norge må samtidig støtte Irlands engasjement i denne saken. Dersom Irland tar saken inn for EF-domstolen og får medhold, vil direktivet ikke være EØS-relevant og derfor ikke få gyldighet i Norge.
Stoltenberg-regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet en langt mer aktiv Europapolitikk.
"På tross av dette løftet, har regjeringen så langt vært passive tilskuere til hele prosessen rundt dette kontroversielle direktivet. Hvis regjeringen mener alvor med å ta i bruk spillerommet som ligger i EØS, må den på banen nå og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe den planlagte overvåkingen av lovlydige borgeres bruk av telekommunikasjon", er kravet fra Venstres landsstyre.