Du er her: Framside / Publikasjoner / NtEU Fakta / NtEU Fakta: EØS-midler...
Taskenspilleren Tusk
© Pål Hansen alias Ukrut.no

NtEU Fakta: EØS-midler med liten økonomisk effekt

Norge har lagt på bordet flere hundre millioner kroner de siste årene, men EØS-midlene til kulturarv og kulturmangfold i EU-landene bidrar lite til økonomisk utvikling, viser en uavhengig rapport. 

EØS-midlene er en støtteordning for de mer fattige landene i EU, finansiert av EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Norge betaler 97 prosent av midlene. I forrige periode 2009-14 var midlene 1,79 milliarder euro, i inneværende periode – som er utvidet til syv år 2014– 2020 – er de 28 milliarder euro. Norge skal betale 388 millioner euro i året, omtrent 3,75 milliarder kroner.

EØS-avtalen har ingen forpliktelse om å betale EØS-midler, men Norge og EFTA-landene har akseptert å inngå stadig nye avtaleperioder. I forhold til første periode 1994-98, har det årlige beløpet Norge betaler økt fra 22,45 millioner euro til 388 millioner – 1728 prosent.

Støtte til 14 land

Et av støtteområdene er kulturarv og kulturmangfold. Det britiske konsulentselskapet Centre for Strategy and Evaluation Services har evaluert støtten i rapporten Mid-term evaluation of the sector cultural heritage under the EEA grants 2009-2014 .

EØS-midlene har gått til 14 EU-land de fleste i Øst-Europa: Bulgaria, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Omkring 204 millioner euro var avsatt for perioden 2009-2014 på de to programområdene:

  • PA16: Conservation and revitalization of cultural and natural heritage (i alle 14 land).
  • PA17: Promotion of diversity in culture and arts within European cultural heritage (i 10 land, unntatt er Kypros, Estland, Malta og Slovenia).

Uten langsiktig effekt

Utenriksdepartementet fremstiller det som om evalueringen viser at “Kulturarv- og kulturutvekslingsprogrammene har en langsiktig økonomisk og sosial effekt i mottakerlandene...” (link ).

Dette er misvisende. Evalueringen påpeker tvertimot at mange av tiltakene ikke har noen langsiktige økonomiske effekter av betydning. Rapporten fastslår i sammendraget (kapittel 6.1 Reducing economic and social disparities), og poenget gjentas i konklusjonene (kapittel 7.1.):

“Moreover, the economic and social impacts are likely to be localised, rather than permeating the wider heritage sector in the beneficiary countries. This reflects the fact that the funds available are modest in relation to the size of the beneficiary countries and the needs of their cultural and heritage sectors. Moreover, some programmes have defined objectives and eligible activities that are quite broad in scope. The risk is that the supported projects, whilst very worthwhile in their own right and creating a positive impact locally, are too diverse and disparate to achieve the critical mass necessary for a wider impact.”

Rapporten viser at bare 1 % av midlene har gått til prosjekter som eksplisitt støtter økonomisk utvikling:

“First, the cultural value of investments has tended to outweigh economic and social considerations in the design and implementation of projects. (…) This finding is supported by the data on the allocation of funding to projects; only about 1% of funding has been allocated to projects categorized as supporting the objective of “Local communities further developed and economically sustainable livelihoods established through the revitalization of cultural and natural heritage”. (…) very few respondents to the survey anticipate that they will contribute to attracting new investment into their localities or to new forms of enterprise and innovation.” (Kapittel 6.1.)

Problemer med forsinkelser

Rapporten beskriver dessuten risiko for tapte effekter på grunn av forsinkelser i etableringen av programmene for EØS-midlene:

”The effectiveness of the programmes has been severely affected by the delays in setting up the programmes. Many projects have only recently started and most have not been completed. Most of the desired effects have therefore not yet been achieved. The shortened time for implementation (and the suspension of payments in Hungary) creates a risk that achievement of effects will be less than originally expected.”(Kapittel 7.1.)

Rapporten skisserer to måter for å gjøre investeringene mer økonomisk virkningsfulle:

”This could be done in two ways: first, funding clusters of projects that prioritise certain forms of heritage or promote certain economic or social objectives through cultural heritage; second, funding strategic projects that support those clusters and/or a wider set of cultural operators – those projects might support modernization of the sector, capacity-- building, promotion of heritage, etc. Estonia provides an example here, where all the projects relate to the restoration of manor houses that will serve as schools and where a strategic project is building capacity across all manor houses.” (Kapittel 6.1.)

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook