Bruk reservasjonsretten mot EUs vikarbyrådirektiv

Les tidligere bidrag til "Ukens skribent"

Bruken av midlertidige ansettelser er allerede alt for omfattende, og fagbevegelsen må støttes når den mobiliserer mot forsøket på å gjøre Norge til et løsarbeidersamfunn. Innføringa av vikarbyrådirektivet vil være med på å svekke arbeidervernlovgivinga  ved at retten til fast stilling og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår ikke lenger skal være grunnpilarer i arbeidslivet. Fagbevegelsens krav om at Norge skal ta i bruk reservasjonsretten mot vikarbyrådirektivet er en viktig del av kampen som føres nå. 

3. september ble det arrangert en konferanse om kampen for faste ansettelser på Håndverkeren i Oslo, hvor blant annet arbeidsmiljøloven og EUs vikarbyrådirektiv ble tatt opp.

Her ble det trukket fram at vikarbyrådirektivet sannsynligvis strider med arbeidsmiljølovens §14-12, og NHO Services representant, Even Hagelien, bekrefta at dersom vikarbyrådirektivet går igjennom, så kommer NHO til å angripe Arbeidsmiljøloven ( AML) §14-12 som ifølge ham sjøl da «enten må endres eller fjernes helt".  Da vil saken bli lagt fram for EU-domstolen, og avgjørelsen der kan vi med god grunn frykte.

Det er derfor viktig at vi avfeier regjeringas rosemaling av vikarbyrådirektivet og deres påstander om at det er forenlig med norsk lov. Det vil med stor sannsynlighet vise seg at det ikke er.

Allerede i dag er det misbruk av midlertidige ansettelser og vikarbruk. Flere har sikkert fått med seg at en av NRKs medarbeidere sa opp i protest mot midlertidige ansettelser.  Ifølge henne er 1200 av NRKs totalt 3700 ansatte midlertidig ansatte. Min påstand er at vi kan finne mange stygge eksempler i andre bedrifter også, for eksempel i universitets- og høgskolesektoren.

Det har sakte men sikkert blitt endringer i språket vårt. Tidligere het det leiefirmaer og leiebedrifter. Nå brukers det stadig oftere "bemanningsbransjen". Litt ufarligere ord, men innholdet er det samme.  Bemanningsbransjen er en trussel mot faste ansettelser og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår.

Det er ikke slik som NHO Services representant, Even Hagelien, sa, at vikarbyråene skaper nye arbeidsplasser for folk flest. Hvis direktivet går igjennom vil de som starter opp egne vikarbyrå lage faste arbeidsplasser for seg sjøl. Det er ikke medmenneskelighet som gjør at man ønsker direktivet på plass, det er drømmen om høyest mulig profitt, på bekostning av reduserte rettigheter for arbeidsfolk.

Midlertidige ansettelser fører sjelden til faste ansettelser. Bedrifter som ikke ønsker å ansette folk fast er livsgrunnlaget for at vikarbyråene kan eksistere.

Det snakkes så vakkert om at vikarbyrådirektivet vil være med på å fremme harmonisering mellom arbeidsliv og privatliv for en arbeidstaker. Å leve med en hverdag som ikke garanterer deg en forutsigbarhet i forhold til arbeidssted og inntekt er ingen harmonisering for andre enn vikarbyråene og innleiebedriftene.

Vikarbyrådirektivet åpner for at bedrifter kan slippe å ansette folk, og i stedet leie inn arbeidskraft når bedriften trenger det. Da kan bedriften få friske og raske vikarer, og vil kunne slippe å bruke tid og energi på å tilrette for et inkluderende arbeidsliv. Innføringa av direktivet vil skape et utrygt  arbeidsliv for folk flest.

Arbeidsdepartementet starta 10. september en høringsrunde om konsekvensene av EUs vikarbyrådirektiv. Høringsfristen er satt til 10. desember 2010.

Fram til desember må det jobbes hardt for at regjeringa og Stortinget presses til å bruke reservasjonsretten for å sikre de rettighetene som arbeidsfolk i dette landet har opparbeida seg gjennom arbeidskamper, forhandlinger og tanken på at det skal være et tryggest mulig arbeidsliv for alle.