Europautredningens kapittel om distrikt- og regionalpolitikk evner ikke å beskrive konsekvensene av Norges avtaler med EU; både i den daglige politikken og i vilkårene for lokaldemokratiet, skriver Nei til EU i sitt høringssvar. Kommunene bør uttale seg i høringen som har frist den 6. mai.

I sitt høringssvar beskriver Nei til EU blant annet utfordringene med EØS-regelverket og offentlige innkjøp og offentlig støtte og striden om den differensierte arbeidsgiveravgiften. Lenke til høringen finner du her. Kapitlet om distrikts- og regionalpolitikk finner du på side 13 i høringssvaret.

Under legger vi ved et forslag til uttalelse fra en kommune:

Regjeringa må utrede alternativer til EØS

NN kommune er svært tilfreds med at det for første gang er gjennomført en full evaluering av Norges forhold til EU gjennom Europautredningen, NOU 2:2012 Utenfor og Innenfor. Den legger fram mye svært viktig informasjon om EØS og de 73 andre avtalene som gjelder mellom Norge og EU. Utredningen legger også fram et kritisk perspektiv på EØS som en demokratisk utfordring for Norge.

NN kommune er imidlertid skeptisk til viktige sider av denne utredningen. Vi mener den er til dels ensidig i sin kildebruk, trekker tendensiøse slutninger og på vesentlige områder ikke forsvarer betegnelsen forskningsbasert. I tillegg hadde den et begrenset mandat, ettersom den ikke hadde som grunnlag å få fram hvilke alternative valgmuligheter Norge har i forhold til å handle og samarbeide med EU. Vi mener derfor at NOU-en ikke kan benyttes som det eneste kildegrunnlaget når regjeringa nå skal lage ei stortingsmelding om vårt forhold til EU.

NN kommune er og kjent med at andre viktige samfunnsaktører har tatt på seg ansvaret med å utrede valgmuligheter i forhold til EØS. Prosjektet ”Alternativer til dagens EØS-avtale”, med deltakelse av en rekke sentrale aktører i norsk samfunnsliv, har lagt fram en alternativrapport som peker på at det finnes et stort antall mulige alternativer til EØS. Denne debatten er sterkt ønsket i det norske samfunn, ikke minst blant de som mest føler konsekvensene av EØS-avtalen i sitt daglige virke.

I kapittelet om distrikts- og regionalpolitikk gir Europautgreiinga jevnt over god greie for hvilke avtaler som virker inn på dette politiske feltet. Kapitlet har derimot store mangler på konsekvensene av disse avtalene; både i den daglige politikken og i vilkåra for lokaldemokratiet. NN kommune kan heller ikke se at disse manglene blir oppveid andre steder i utredningen. En kunne forventa at et forskingsbasert utvalg hadde henta inn den forsking og de undersøkelser som faktisk fins. Slik som det ser ut nå, så etterlater utredninga et overflatisk inntrykk av et svært viktig politikkområde for Norge.

Arbeid og velferd

Et avgjørende punkt for NN kommune er å sikre arbeid og god velferd for våre innbyggere. Det er derfor interessant hva slags påvirking EØS-avtalen har på dette arbeidet. Det er slående at utvalget ikke kan vise til forsking som sier at norske arbeidsplasser ville vært i fare uten EØS, samtidig som utvalgsflertallet i slutten av kapittel 16 konkluderer med at EØS-avtalen har sørget for norsk arbeidsliv i perioden etter 1994. NN kommune mener dette forholdet bør utdypes nærmere i stortingsmeldingen som er varslet.

ESA

Svært mange norske kommuner har hatt ublide møter med EFTAs overvåkningsorgan ESA. Et sentralt moment for å vurdere om ESA har en for proaktiv rolle som overvåkingsorgan er å analysere forholdet mellom klagesaker og saker ESA åpner på eget initiativ. Faktum er at ESA åpner de fleste sakene på eget initiativ. Dette nevnes kun overfladisk i NOU-en med tall for siste år. Det gjøres ingen analyse av dette forholdet og det er moment som overses i den konkluderende drøftingen. Derfor er det direkte misvisende når utredningen skriver: ”Mange av ESAs saker skyldes heller ikke ESAs spesielle iver etter å granske, men snarere at det er norske borgere eller bedrifter som har benyttet sin klagerett.” (Se side 215 og 218 i utredningen).

Reglene om offentlige innkjøp

Europautgreiinga peker på at EU-reglene om offentlige innkjøp er overimplementert i Norge, og konkluderer derfor med at ”kritikken er bare delvis treffende”. NN kommune mener denne konklusjonen blir for enkel: For det første kommer selve regelverket frå EU, og mange av problemene i Norge er ikke minst knyttet til at regelverket har manglende forankring i Norge. Norske politikere og byråkrater må stadig lære seg endringer i regelverket uten at disse har vært gjennom en politisk prosess her til lands. Dessuten skriver utvalget at reglene om offentlige innkjøp ”har ført til besparelser og bedre innkjøpsrutiner, fremmet økonomisk aktivitet på tvers av kommunegrenser og motvirket misligheter”, til tross for at de ikke kan dokumentere dette gjennom forsking: ”Utvalgets flertall har videre merket seg at det her ikke foreligger forskning som gir noen samlet oversikt over kost/nytte-effektene av anskaffelsesreglene, verken sentralt eller lokalt.” Her kunne utvalget med hell ha vist til undersøkelser både i Norge og i EU. 26.09.11 skriver for eksempel For Velferdsstaten:

”I Norge har også en undersøkelse fra EU-kommisjonen om administrasjonskostnadene ved anbudskonkurranser vakt oppmerksomhet ettersom Norge ligger på topp når det gjelder slike såkalte transaksjonskostnader. For offentlige kontrakter rundt EUs grenseverdi ligger transaksjons-kostnadene på mellom 18 og 29 % av kontraktenes verdi.”

Tilsvarende undersøkelser har vist hvorledes anbudsprosesser er svært tidkrevende uten å gi innsparinger som står i rimelig samsvar med tidsbruken. Det er med andre ord vanskelig å forstå hvorledes flertallet i utvalget har kommet fram til sin konklusjon om at forenkling av regelverket ”langt på vei kan gjøres på nasjonalt plan”. Utvalget har heller ikke uttalt seg om de foreslåtte endringene i dette regelverket, som i stor grad vil gjøre dagens situasjon enda mer uhåndterlig for kommunene.

Reglene om offentlig støtte

”Utvalgets flertall vil peke på at EU/EØS-statsstøttereglene legger begrensninger på nasjonal politikkutforming, men at de ikke er så store eller omfattende som den offentlige diskusjonen gjerne gir inntrykk av.” Slik oppsummerer Europautgreiinga svært mye frustrasjon i Norge over rigide støtteregler som gir lite rom for lokaldemokrati, distriktsutvikling eller anledningen til å nå politiske mål. NN kommune mener det er uheldig at norske lokalpolitikere blir hindret i å fremme kultur, næringsutvikling, idrett, likestilling, velferd og mye annet på grunn av EU-regler der det frie markedet blir et allmenngyldig hinder for demokratiet.

Striden om den differensierte arbeidsgiveravgifta

Utvalget peker på at denne ordninga er svært viktig for norske distrikt, og at den økonomiske verdien for 2011 var estimert til nærmere 12 milliarder kroner. På samme måten gir utvalget god plass til å greie ut om den langvarige konflikten, og oppsummerer slik: ”Samlet sett har striden rundt den differensierte arbeidsgiveravgiften vært en av de største, viktigste og politisk mest omstridte sakene under EØS-avtalen. Den har også (ved siden av laksesaken) vært den mest langvarige, fra starten i 1995 til den ble løst i 2006.” NN kommune mener det er heilt urimelig å konkludere med at “ESA i praksis ofte er med på å finne frem til løsninger som kan sikre videre støtte innenfor rammene av EU/EØS-rettens krav” når en samtidig påpeker at Norge måtte ta i bruk unntaksklausulen i ODA-protokollen – for første og foreløpige eneste gang. ODA-protokollen er unntaksregelen i EØS-avtalen. Han åpner for at EFTA-landene i EØS i helt særskilte saker kan bli enige om å sette både EFTA-domstolen og ESA til sides. NN kommune mener denne saken svært tydelig viser hvorledes Norge og EU har fundamentalt ulike interesser i viktige spørsmål, og hvorledes EU er lite villige til å finne løsninger når slike konflikter oppstår. Det er vanskelig å forstå hvorledes utvalget kommer til konklusjonen sin etter en ellers ryddig framstilling av en langvarig, hard og fastlåst konflikt. ¹

Hjemfallssaken (aktuelt for kraftkommuner)

Som såkalt kraftkommune har NN kommune store interesser i denne saken. Selv om det offentlige eierskapet til vannkrafta blei ført videre, er EFTA-domstolens avgjørelse svært inngripende fordi den viser at EØS-avtalen kan praktiseres på en måte som er stikk i strid med ordlyden. I EØS-avtalens artikkel 125 står det: ”Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten”. Likevel fant EFTA-domstolen i juni 2007 at EØS-reglene om etablering og investering i aller høyeste grad berører hjemfallsretten. Hva slags interesser og avveininger som ligger bak en slik dom burde vært gjenstand for en utførlig analyse, herunder hva dette sier om EØS-avtalens uforutsigbarhet. Ikke minst kunne vi ventet dette når vi vet at utvalgslederen representerte regjeringen i nettopp denne saken mellom ESA og Norge.

NN kommune har registrert at både Europabevegelsen v/ leder Paal Frisvold og Nei til EU v/leder Heming Olaussen ønsker en debatt om alternativer til EØS velkommen.

NN kommune mener derfor at regjeringa vil svikte sitt demokratiske grunnlag dersom den nå utarbeider ei stortingsmelding om vårt forhold til EU uten å ta i betraktning at det finnes en rekke alternative tilnærmingsmåter til EØS-avtalen. NN kommune vil derfor anbefale regjeringa å ta med en bred vurdering av mulige alternativer til EØS i den kommende stortingsmeldinga. Det er den eneste måten å svare opp den voksende folkelige uroen og motstanden mot EØS på, inngi tillit og bevare legitimitet overfor brede grupper i vårt folk ved å framlegger hvilke alternative valgmuligheter Norge har i det framtidige handels- og samarbeidsforholdet vi skal ha til Den europeiske union.

1 For en oversikt over arbeidsgiveravgift-satsen i din kommune, se