Lisboatraktaten
EUs nye Lisboatraktat er nesten identisk med EU-grunnloven, som offisielt ble skrinlagt etter at befolkningen i Frankrike og Nederland stemte «nei» til den i 2005.
Lisboatraktaten legger til rette for et mer overstatlig EU, der medlemslandene mister dagens vetorett på en rekke områder. Nye stemmeregler gjør at de store landene øker sin innflytelse på bekostning av de små. Tyskland har i dag en stemmevekt som er fire ganger større enn Danmark. Med de nye reglene blir Tysklands formelle innflytelse femten ganger større, altså nesten en firedobling av makten i forhold til Danmark.
Den nye traktaten ble signert av EUs statsledere på en seremoni i Lisboa i desember 2007. Før den trer i kraft, etter planen 1. januar 2009, må den godkjennes av alle medlemslandene. Selv om Lisboatraktaten kopierer bestemmelse etter bestemmelse fra EU-grunnloven, får ikke befolkningen i Frankrike og Nederland bestemme om de vil ha den. Statslederne i EU er så redde for et nytt «nei» at de gjør alt de kan for å unngå folkeavstemninger. Mye tyder på at bare Irland holder folkeavstemning, men unionsmotstanderne har kraft bak kravet både i Storbritannia og Danmark.
Les mer om bakgrunnen
312-siders monster«Til venstre for meg ligger dette 312-siders monstret, sammen med kopiene av tidligere traktater som trengs for å forstå det, og til høyre for meg ligger en elegant burgunderfarget 60-siders utgave i pocketstørrelse av både Uavhengighetserklæringen og den 220 år gamle grunnloven i USA, inkludert alle tilleggene.»
Professor og skribent Timothy Garton Ash sammenligner Lisboa-traktaten og USAs grunnlov, Dagbladet 16. desember 2007. Den engelske versjonen av Lisboa-traktaten har 175 sider med traktattekst, 86 sider vedleggsprotokoller, et 25-siders tillegg som omnummererer paragrafene i eksisterende traktater og en 26-siders avslutning med 65 deklarasjoner.
Publikasjoner
Siste 5 publikasjoner. Se flere publikasjoner om Lisboatraktaten.
Nei til EU mener
Siste 3 uttalelser. Se flere meninger om Lisboatraktaten.
Av Heming Olaussen, 16. april 2010
EU måtte omsider bite i det sure eplet og faktisk levere en redningspakke til Hellas, under IMFs vinger.
Les mer
Av Heming Olaussen, 14. april 2010
EUs Lisboatraktat er forsøkt solgt under overskriften: Økt demokrati i EU. Det kan Unionen saktens trenge, men nå kommer realitetene i slagordet for en dag. Da blir det mer demokratisk underskudd enn folkestyre, mer byråkrati enn «styring nedenfra» eller «deltaker-demokrati» som var salgsplakaten.
Les mer
I lys av Lisboatraktaten og det siste EU-parlamentsvalget har Folkebevægelsen mod EU arrangert strategiseminar for å stake ut kursen for organisasjonens videre arbeid. Nei til EUs nestleder Torunn K. Husvik deltok med råd og utfordringer.
Les mer
| Stikkord: Nei til EU, Lisboatraktaten, EUs utvikling
[1. februar 2010]
Se flere meninger om Lisboatraktaten.
Medieklipp
Siste 5 medieklipp. Se flere medieklipp om Lisboatraktaten.
Stikkord: EUs utvikling, Arbeidsliv og faglig politikk, Lisboatraktaten
Er det slik at Lisboatraktaten inneholder den beskyttelse av de svenske overenskomster og den svenske konfliktretten, som EU-tilhengerne løgnaktig påstod at vi hadde fått i den svenske medlemskapsavtalen?
Notis
[15. april 2010
| Kilde:
Dagbladet Arbejderen]
Stikkord: EU-landene, Lisboatraktaten
1. decsember vil neppe bli feiret som en grunnlovsdag, selv om det er berettiget, skriver Jens-Peter-Bonde.
Les mer
[22. mars 2010
| Kilde:
Jyllandsposten]
Stikkord: Lisboatraktaten, EUs utvikling
Lisboa-traktaten gir nye muligheter. NÃ¥ er EU blitt en juridisk enhet med en stats posisjon i internasjonal rett. Men de politiske festtaler er bare for galleriet og politikernes ego, skriver JAnne Haaland Matlary i dette innlegget.
Les mer
[12. februar 2010
| Kilde:
Aftenposten]
Stikkord: Lisboatraktaten, EUs utvikling
EUs innbyggere skal få økt innflytelse på politikken. Nå starter drakampene om hvordan dette skal løses i praksis.
Les mer
[27. januar 2010
| Kilde:
Riksdag & Departement]
Se flere medieklipp om Lisboatraktaten.
|