Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Landbruk og fiskeri

Landbruk og fiskeri

EU har en landbrukspolitikk med stor vekt på effektivisering og sentralisering. EU har også en felles fiskeripolitikk som har forvaltet havene dårlig og ført til mangel på fisk.

Tilbake til temasida

Publikasjoner

forsida
Fil

Standpunkt 3-2017

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om:

  • Etter en kongress og før et valg (leder)
  • LO med gult kort til EØS-avtalen   
  • Meningsmålinger: Vil heller ha handelsavtale enn EØS
  • 25 år med EØS er mer enn nok
  • Nei til EU krever brexit-utredning
  • Foran stortingsvalget: Hva mener partiene om EU- og EØS-spørsmål?
  • EU som motvekt og motmakt til USA?
  • Hedmark beste vervefylke

Bla i avisen på nett

Last ned: Standpunkt 3-2017-skjerm.pdf (3,67 MB)

Arbeidsnotat 1-2017
Fil

EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri

Nei til EU arbeidsnotat nr. 1/2017 – Første underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding. Skrevet av Margaret Eide Hillestad, medlem av arbeidsgruppen for Nei til EUs EØS-melding og prosjektleder i Agri Analyse

Rapporten kan lastes ned eller bestilles fra Nei til EU for 100 kroner per stykk. Send bestilling på e-post  eller ring  22 17 90 20. 

Last ned: Arbnotat1_17_NæringsmiddelindustriEØS.pdf (265,46 kB)

Fil

Standpunkt 2-2017

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om:

  • EU utfordrer Norge om suverentiteten i Svalbardsonen. 
  • Vervekampanjen 2017. Vi skal verve 1000 nye medlemmer til Nei til EU
  • EUs sekstiårsjubileum. 
  • Konferansen Nei2017 ble en suksess. 
  • Kampen om EØS-avtalen blir hovedsak på LO-kongressen. 
  • EUs fem veier fra Roma til Brussel
  • Regjeringens planer om tilslutning til EUs energibyrå Acer.
  • Norsk Landbrukssamvirkes visjoner om et bærekraftig landbruk. 

Last ned: Standpunkt 2-2017 skjerm.pdf (3,86 MB)

 
Fil

Innledning fra Nei til EUs landskonferanse Nei2017 3. og 4. mars. 

Last ned: Ola Hedstein_Nei2017 Bærekraftig handelspolitikk mars 2017.pdf (2,36 MB)

Fil

I dette nummeret kan du lese om:

  • EU feirer 60 årsjubileum i 2017, men er i sin dypeste krise. 
  • Landsmøte 2017: Kathrine Kleveland ble gjenvalgt og det ble valgt nye nestledere. 
  • Bli med på Nei til EUs årskonferanse #Nei2017 i mars. 
  • Les om Nei til EUs årbok 2017: Betydningen av brexit 
  • EØS-strid i Frp
  • Flyktninger, migrasjon og arbeidsinnvandring. 

Last ned: Standpunkt 1-2017-skjerm.pdf (11,02 MB)

Bilde

EU-krati: CETA

Tilbake til oversikten

ikon for Artikkel (vanlig)

NtEU Fakta: Norge og Storbritannia – Nære forbindelser

Storbritannia er det største eksportmarkedet for norske varer. Med Storbritannia utenfor EU, vil EU utgjøre under halvparten av norsk eksport. Norge og Storbritannia har også et langvarig samarbeid om utnyttelse av ressursene i Nordsjøen.

Fil

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om:

  • Folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap 23. juni. 
  • Regjeringens planer om å avstå suverenitet over Finanstilsynet til EU og ESA. 
  • Vi stoppet forslaget om å endre spillereglene i EU-kampen!
  • Vervekampanjeukene ga 399 nye medlemmer!
  • Myten om at vi må ha EØS for å få solgt varene våre. 

Last ned: Standpunkt 3-2016 skjerm.pdf (5,18 MB)

Fil

En forestilling om at aktivitetsplikten kan fjernes uten at det får konsekvenser for nasjonalitetskravet i fiske, utsetter Norge for et hasardiøst sjansespill.

Dette heftet, skrevet av professor Peter Ørebech ved UIT Norges arktiske universitet, viser hvordan EØS-avtalens unntak for fiskeri kan bli satt ut av spill.

Heftet er en forkortet versjon av Peter Ørebechs notat «Noen kommentarer til Professor Finn Arnesens betenkning for Nærings- og Fiskeridepartementet om EØS, fiskeri og aktivitets- og nasjonalitetskrav», april 2015. 

Last ned: Fiskeripamflett2016skjerm.pdf (678,99 kB)

Fil

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om:

  • Nei til EUs krav om at Norge skal trekke seg fra TISA-forhandlingene.
  • Nei til EUs nye nestledere Gina Barstad og Shoaib Sultan. 
  • Den nye årboka vår, «Sammenbrudd for Schengen». 
  • Nei-sidens seier i folkeavstemningen i Danmark 3. desember.
  • Storbritannia debatterer den norske EU-løsningen. Og Nei til EU bidrar til debatten. 

Last ned: Standpunkt 1-2016 skjerm.pdf (5,30 MB)

Gårdsbruk
Artikkel (enkel)

Disse innledningene var blant de som ble holdt på Landbrukspolitisk utvalgs seminar 23. oktober 2015 i Oslo.

Fiskerbåt
© Alwaysstone
Fil

Hva slags reguleringer som Norge kan erstatte et bortfalt aktivitetskrav med for å sikre norsk eierskap til fiskeressursene, er vanskelig og

tvilsomt: Nasjonalitetskravet vil slik det skjedde innen oppdrett ikke godtas verken av EU eller ESA, skriver professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø. Notatet er er utfyllende kommentar til professor Finn Arnesens betenkning for Nærings- og Fiskeridepartementet om EØS, fiskeri og aktivitets- og nasjonalitetskrav.

Last ned: Ørebech kommentarer til Arnesen.pdf (236,40 kB)

© Nei til EU
ikon for Artikkel (vanlig)

Fagbevegelsen og EØS - Mot et tredelt arbeidsliv. Konferanse 24. april 2015.

Fredag 24. april avholdt Faglig utvalg i Nei til EU sin årlige konferanse i Oslo. Det var 94 påmeldte, og vi endte opp med 118 deltagere, noe som overgikk våre mest optimistiske forventninger. Det var engasjert debatt og mange spørsmål til paneldeltagere og innledere.

Det var debattinnlegg, innledninger og andre bidrag fra Europaminister Vidar Helgesen, sjefsøkonom i LO Stein Reegård, leder i LO i Oslo Roy Pedersen, leder i EL&IT Forbundet Jan Olav Andersen, Heidi Larsen fra Faglig utvalg, Sara Bell leder i Fagforbundet i Bergen, Roar Eilertsen De Facto, Jonas Bals Ap. forfatter Halvor Fjermeros, Trine Hasvang Vaag Norges bondelag og Jarle Wilhelmsen 2. nestleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund (NNN).

Fil

Standpunkt 2-2015

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om:

  • Historiske EØS-vedtak i EL & IT Forbundet og Fellesorganisasjonen. 
  • Global aksjonsdag om TTIP 18. april. Og TTIP-skolen. 
  • Solidaritet med Hellas. 1 av 4 i EU lever i fattigdom.
  • Les om den nye utgåva av EU-guiden. 
  • EU midt i matfatet
  • Island dropper EU-søknaden.
  • Stemningsskifte i Nordland Nei til EU.

Last ned: Standpunkt 2-2015.pdf (5,45 MB)

Fil

3-2015: TTIP smitter til EØS

Med handelsavtalen TTIP vil nye EØS-regler kunne bli utviklet både i Washington og Brussel. 

En handelsavtale mellom USA og EU vil endre regelverket i det indre markedet, og dermed regler for varer og tjenester i Norge gjennom EØS-avtalen.

Last ned: faktaark 03_2015.pdf (494,36 kB)

Fil

2-2015: Import av genmodifisert mat

Regjeringens  behandling av genmodifisert mais, som er godkjent i EU, har skapt uklarhet om hva som er norsk GMO-praksis.

Last ned: faktaark 02_2015.pdf (365,19 kB)

Tråler
© adstream
Fil

Vedtatt av Nei til EUs styre 7. mars 2015.

Gjennomføres endringsforslagene i Tveterås-utvalgets innstilling så vil unntaket som Norge har for fisk i EØS-avtalen langt på vei forsvinne. Hardt tilkjempede unntak fra de fire friheter tilintetgjøres. Med de endringer som foreslås vil det bli fritt frem for enhver EØS-borger å tilegne seg rettigheter på lik linje med en norsk innbygger. Tveteråsutvalgets medlemmers ønske om å opprettholde nasjonalitetskrav for å inneha fiskerettigheter, vil i det foreslåtte regimet bety "diskriminering" i forhold til utenlandske eiere i strid med EØS.

 

  1. Ingen sammenheng mellom mandatet og de tiltak utvalget foreslår

 

Utvalget har fått et mandat som består i «å utvikle en mer konkurransedyktig sjømatindustri, og samtidig sikre at verdiskaping og arbeidsplasser kommer kystsamfunnene til gode» (NOU 2014:16, s. 10). Det er langt fra sikkert at de tiltak som utvalget foreslår er egnet til å fremme dette målet:Snarere tvert imot.

  • «Reguleringer som hindrer aktørene i å gjøre optimale koordinerende valg vil innebære både bedrifts- og samfunnsøkonomiske effektivitetstap» (NOU 2014:16 s. 98).
  • «Utvalget mener derfor at næringen må ha tilstrekkelig frihet til selv å velge lokalisering av aktiviteter og produksjon innenfor bærekraftige rammer» (NOU 2014:16 s. 86).

 

Den dereguleringspolitikk som utvalget gjør seg til talsmann for er det sikreste bevis for at verdiskapningen ikke kommer kystsamfunnene til gode.

 

  1. 2.     Eiendomsretten: Folket eier retten til fisket

 

Norsk fiskerirett er klar nok:

  • «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg» (havressurslova § 2).
  • «Komiteen viste då til fellesmerknaden i Innst.O.nr.38 (1998-1999) der det heiter at: ‘Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket’. Komiteen meiner dette skal liggja til grunn også i framtida». (Innst.O.nr.73 (2000-2001). Innstilling frå næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (spesielle kvoteordninger) s.2 sp. 2).
  • «Ei privatisering av ressursane, slik fiskarlaget synest å meine har skjedd på grunnlag av dei økonomiske transaksjonane mellom private partar, ville krevje eit lovvedtak. Argumentet om at transaksjonar mellom private partar skal danne grunnlag for ein juridisk posisjon som går ut over det som eksplisitt følgjer av regelverket, har ikkje rettsleg forankring» (Ot.prp. nr. 20 (2007–2008) s. 42 sp. 2, uth.her.)

 

De eiendomsrettslige forhold i fiske og fangst var et av hovedpilarene i det norske nei til EU så vel i 1972 som i 1994. Bevaringen av norsk eksklusiv styringskompetanse mht. eiendomsretten til fiskeressursene og «båt og bruk» var utslagsgivende for at Norge (og Island) fikk inn som EØS-avtalen artikkel 125, et styrket vern (se de understrekede ord) som gikk ut over den tilsvarende bestemmelse i EU-funksjonstraktaten artikkel 345 (fhv. EF-traktaten art. 295 og 222): «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten» (uth.her). Følges NOU 2014:16, markere Norge at vi likevel ikke har noe ønske om et sterkere vern for norske eiendomsrettslige ordninger enn den som noen av EUs medlemsstater. Dette vil svekke den norsk posisjon i mht. diskriminering av utlendinger (se pkt. 3):

 

 

  1. 3.     EØS: Norsk lovverk må beholdes uendret. Dvs. aktivitetskravet består

 

Tveterås-utvalget foreslår at «deltakerlovens § 6 justeres slik at det åpnes for at sjømatindustri-bedrifter kan inneha tillatelse til fartøy og kvoter» (NOU 2014:16 s. 98). Selv om utvalget «forutsetter at dette forslaget ikke rokker med gjeldende norske restriksjoner på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer og fiskekvoter, slik det fastslås i et eget vedlegg til EØS-avtalen» (NOU 2014:16 s. 98), er dette en forsvergelse uten gjennomslagskraft hos ESA. En enkel lesning av EØS-avtalens Vedlegg XII ville ha avklart at forslaget om at fiskeindustri skulle kunne eie fiskefartøy på linje med aktive fisker, er en umulighet dersom en samtidig vil holde utlendinger borte fra retten til norske fiskeressurser:

  • «Uten hensyn til avtalens artikkel 40 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer.
  • Restriksjonene skal ikke være til hinder for at utenlandske statsborgere investerer i landbasert fiskeforedling eller i selskaper som bare er indirekte engasjert i fiske. Nasjonale myndigheter skal ha rett til å pålegge selskaper som helt eller delvis er ervervet av utenlandske statsborgere, å avvikle sine investeringer i fiskefartøyer».

 

Når den blå-blå regjering opphever aktivitetskravet er det klart at Norge har frivillig sluttet å «fortsette å anvende restriksjoner som gjelder» pr. 2. mai 1992. Derved er også retten til diskriminering mot utlendinger en saga blott.

 

  1. 4.     Konsesjoner og kvoter er ikke gjenstand for handel og vandel

 

Det legges for dagen flere misforståelser om regelverket: «Det anbefales at fiskeflåten gjennom omsetning av kvoter uten kvotetak per fartøy … skal kunne innovere og finne de mest lønnsomme og verdiskapende løsningene» (NOU 2014:16 s. 14). Ved å legge til grunn at kjøp og salg av kvoter og konsesjoner lovlig kan skje mht. fiske-rettigheter, så blir også disse en vare i et verdipapirmarked som da EU vil kunne hevde at skal følge de vanlige regler om «fri flyt», og her nyter Norge ikke godt av noe unntak.

Imidlertid; privat salg av kvoter kan ikke skje fordi det er ulovlig:

  • «Til § 9: I henhold til denne paragraf skal tillatelse til å gå ut på fiske bare gis til bestemt person eller selskap og for et bestemt fartøy. Det vil således ikke være adgang til å overføre en tillatelse til en annen person eller selskap» (Ot.prp.nr.22 (1971-1972) s. 7. sp. 2). «Paragrafens første ledd viderefører § 9 i deltakerloven av 1972». (Ot.prp.nr.67 (1997-1998) s. 50).
  • «En gitt tillatelse kan som den store hovedregel ikke overføres. For det første gir dette seg uttrykk derved at når fartøyet skifter eier, så må den nye eieren søke om en selvstendig tillatelse og må selv oppfylle vilkårene for å få en slik tillatelse for å få denne tillatelsen innvilget. Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet. Det er således ikke den gamle tillatelsen som overføres i og med dette vedtaket» (Ot prp nr 67 (1997-98) s. 21 sp. 2).
  • «En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis» (deltakerloven § 10).
  • «Fiskeressursene representerer en nasjonal formue, som staten skal forvalte ved årlige fordelinger ut fra overordnede mål. Den enkelte reder har således ikke en kvoterett selv om han har en konsesjon til å drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett år, men kan om nødvendig endres i løpet av året, f.eks. av ressurshensyn». (Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) s. 42 sp. 1).
  • «Det at det betales et vederlag for kvoteverdien ved kjøp av et fiskefartøy som skal drives videre, er ikke noe nytt. En påstand om at dette endrer tillatelsenes rettslige status, har imidlertid ingen rettslig forankring. Vederlaget mellom de private partene gir ikke et nytt innhold i tillatelsene, som det uansett er myndighetene som tildeler etter en vurdering av om søkeren (kjøperen) fyller de krav som gjelder i det enkelte tilfellet».  (St.meld. nr. 21 (2006-07) s. 88).

 

Intet av dette tar Tveterås-utvalget hensyn til. Dvs. at forslag som fremmes må oppheve alle de rettsregler som det refereres til i kulepunktene ovenfor. Samtidig er tillatelsene gjort om til negotiable dokumenter som enhver EØS-borger må kunne handle uten hensyn til nasjonalitet.

 

  1. 5.     Fisk til best betalende anvendelse

 

Et viktig spørsmålet er om norsk fisk slik eksporten nå er organisert, går til best betalende anvendelse. NOU’en tar dette opp som problem; «tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden» (NOU 2014:16, s. 10, og føyer seg således inn i rekken av mange offentlige utredninger. Dette har vært et stadig tilbakevendende problem. Fiskeindustri- og eksportører har ikke vært flink nok til å ta ut av markedet det markedet kan betale. Hvorfor la frysetrålere fritt eksportere frossen blokk av hvitfisk til Kina (40 % av trålkvoten), når fiskeindustrien skriker etter fersk kvalitetsfisk til høye priser?

  • Tveterås-utvalget peker på at «Norsk sjømatindustri er avhengig av å selge en svært stor andel av produksjonen i utlandet. Markedsadgangsrelaterte forhold som toll og ikke-tariffære handelshindringer reduserer generelt konkurranseevnen i landene og markedene som omfattes av disse, og dermed lønnsomheten og verdiskapingen fra norsk sjømatindustri» (NOU 2014:16, s. 92).
  • Utvalget fremstiller det slik at norsk fiskeeksport er hemmet av EU-toll fordi produkter der vi kunne hentet inn høye marginer møter «høye importtollsatser som øker med foredlingsgrad» (NOU 2014:16, s. 91).

 

Tveterås-utvalget foreslår mange ulike tiltak. Ingen av disse tar grep for å få til en omlegging av fiskemetoder, foredling om bord og eksportorganisering som kan revolusjonere næringen. Snarere tvert imot – her er mer av den samme medisin som har gradvis ført merverdien av fiske ut av Norge og over på importører og importørland. Det er «den gamle visa» om at Norge møter seg selv i døra når vi forsøker å snakke ned fiskeritollen, fordi vi tviholder på importtollen på landbruksprodukter. «Utvalget mener at myndighetene må prioritere arbeidet for størst mulig grad av frihandel og færrest mulig tekniske handelshindre. Utvalget erkjenner at de norske importtollsatsene på landbruksprodukter kan representere problemer i dette arbeidet …  Sjømatnæringen har … potensial for å gi et betydelig større bidrag til verdiskapingen enn landbrukssektoren. Generelt mener utvalget derfor at sjømatinteressene bør prioriteres der disse må avveies mot hverandre i forhandlingene» (NOU 2014:16, s. 92).

Som det er vist i to rapporter fra UiT Norges arktiske universitet (2005 og 2011) er dette en fiksjon. Toll er ikke problemet. Norge tilbyr alle WTOs 155 medlemsland null-toll på import til Norge for alle fiskeprodukter uansett art eller bearbeidingsgrad. Det er politisk vilje til styring som mangler (se pkt. 6). Vi kan ikke se at de virkemidler som Tveterås foreslår løser lønnsomhets-problemet.

Utvalget fremmer forslag som tiden for lengst har gått i fra, dvs. at landanlegg skal eie fartøy. Dette var etterkrigspolitikk, som siden 1980-årene har vist seg å være et misgrep. Den fremste norske «rent-seeker» i fiskerinæringen, Kjell Inge Røkke, har vist vei: Etter å ha kjøpt en rekke anlegg langs Finnmarks-kysten som alle eide – eller disponerte trålere tilknyttet sine anlegg, valgte Røkke å fisjonere Aker Seafood til to selskaper Havfisk og Norway Seafood. Dette er det motsatte av den vertikale integrasjon som er Tveterås-utvalgets medisin. Men ikke nok med det. Røkke bygger så tre supertrålere med fabrikker om bord – for produksjon av frossen blokk. Denne fisken kan ikke brukes i landindustrien, ikke engang i Røkkes egne anlegg. Dette igjen medfører at Røkke må kjøpe torsk til langt over minstepris for å få tak i råstoff (i uke 9 betalte Røkke kr. 21 pr kilo torsk, mens minsteprisen var kr. 13,50, dvs. 50 % over minstepris).

 

  1. 6.     Politisk styring – og ikke markedsstyring

 

En av de viktigste grunner til at Norge sa nei til EU var ønsket om å være «herrer i eget hus». Norge ville sette inn de virkemidler som trengtes, og ikke være låst av EUs distrikts- og fiskeripolitikk. I fiskerisektoren har Stortinget formulert dette slik:

  • «Sjøfarts- og fiskerikomiteen sa seg enig i at en fiskereid flåte fortsatt skal være et bærende prinsipp i norsk fiskeripolitikk”.(Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 8).
  • «Komiteflertallet gav uttrykk for at det er viktig at utviklingen styres slik at de mest fiskeriavhengige distriktene blir i stand til å ta del i den ventede oppgangen i fiske». (Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 7 (med henvisning til St.meld.nr.58 (1991-1992) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen))
  • «I henhold til tredje ledd annet punktum skal det legges vekt på fiskets betydning for råstofftilførselen til bestemte distrikt … Ved vurdering av hvorvidt en søknad om spesiell tillatelse skal innvilges eller avslås vil det måtte trekkes inn almene hensyn. Tildeling av tillatelser må i det hele baseres på et skjønn, hvor det foretas helhetsvurdering av alle relevante omstendigheter.» (Ot prp nr 67 (1997-98). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 49 sp. 1).

 

Den markedsstyring som NOU’en foreslår vil skrinlegge alle muligheter for å oppnå disse politiske målsettinger.

 

Avslutning

Sjømatindustriutvalget går lite inn på de juridiske og avtalemessige konsekvenser av deres forslag til endringer. De forutsetter imidlertid at ingenting skal endre dagens skjerming mot utenlandsk eierskap av fartøy og fiske. Til å være så aktive i å foreslå løsninger utenfor deres egentlige mandat , er det forbausende at de ikke har gått nærmere inn i spesielt det som angår våre avtaler med EU.
Vi hevder med vår kunnskap om dagens fiskerilovgivning og EØS-rett at en gjennomføring av utvalgets forslag vil bringe hele den norske fiskerilovgivning inn under i EØS-avtalens "fire friheter". Unntaket fra EØS vil kun få betydning for ressurskontroll og ressurstildeling.
I lys av dette burde Utvalget eller oppdragets eier ha bestilt en utredning om hvilke juridiske konsekvenser endringene kan få.

Last ned: Tveterås høringsuttalelse vedtatt.pdf (392,84 kB)

Bilde

EU-krati: GMO

Tilbake til oversikten

Fil

2-2014: Tollvern og handlefrihet

Den såkalte ostetollen er ikke i strid med EØS-avtalen. Tollendringen er en rettighet Norge har ifølge handelsorganisasjonen WTOs regler.

Last ned: faktaark 02_2014.pdf (480,84 kB)

Fil

EU og USA forhandler om en handels- og investeringsavtale som tilhengerne håper skal gi økonomisk vekst. Motstanderne frykter dårligere arbeidsforhold, GMO i maten og mindre demokrati.

Last ned: faktaark 01_2014.pdf (124,86 kB)

Fil

EUs handelspolitikk og norsk handlefrihet utenfor unionen

PROBLEMATISK PARTNERSKAP EU forhandler om og inngår såkalte økonomiske partnerskapsavtaler (EPA) med en rekke fattige land i Afrika, Karibien og Stillehavsområdet. Hvor likeverdig er egentlig dette partnerskapet?

TRANSATLANTISK FRIHANDEL Det nye store EU-prosjektet er en avtale om handel og investeringer med USA. Målet er at forhandlingene om et transatlantisk indre marked skal være ferdig i løpet av 2014. Er det borgerne eller næringslivet som vil tjene på en slik frihandel?

HANDLEFRIHET UTENFOR UNIONEN De fleste land har både offensive og defensive interesser i handelspolitikken. Over tid har Norge hatt et økende fokus på handelspolitisk angrepspolitikk og egeninteresser, men har også hatt som mål å ta hensyn til fattige lands muligheter til å bygge demokratiske institusjoner og velferd. Norge har dessuten en aktiv rolle i det internasjonale miljøsamarbeidet.

Heftet er 66 sider i hendig format. Utsalgsprisen er 50 kr. Ved bestilling av 10 eller flere gis det 50 % rabatt (porto tilkommer).

Bestilling

Last ned: Vett 1 2014 Handel skjerm.pdf (1,01 MB)

 
Fil

Standpunkt 5-2013

I dette nummeret av Nei til EUs medlemsavis, Standpunkt, kan du bl.a. lese om:

  • Stortingsvalget 2013: Hva mener de nye Stortingsrepresentantene? 
  • Har ja-siden virkelig gitt opp?
  • Debatt om EØS og Grunnloven 
  • EØS-sakene som blir vanskelige for den blå-blå regjeringen
  • Trenger fiskeri-Norge EØS?
  • Dag Seierstad-stipendet tildelt for første gang. 
  • Planer for jubileumsåret 2014
  • EUs håndhevingsdirektiv kan hindre tiltak mot sosial dumping

Last ned: Standpunkt 5-2013 skjerm.pdf (5,13 MB)

Fil

Vett 1-2013 -Tull om toll

MYTE: Enkelte hevder at uten EØS-avtalen får vi ikke solgt varene våre til EU. Faktum er at handelen har gått fritt mellom Norge og EU lenge før EØS-avtalen. Dersom EØS-avtalen sies opp, skal den tidligere frihandelsavtalen med EU igjen tre i kraft. Den gir tollfrihet for alle industrivarer.

KJØPESTERK: EU har like stor interesse av et ryddig handelsforhold med Norge, som omvendt. Norge har varer EU mangler, som olje, gass, fisk og mineraler. Vi er kjøpesterke, og er EUs femte største handelspartner. EU-land selger biler, musikkanlegg og kjøleskap til Norge i konkurranse med Asia og USA. Hvorfor skulle EU da ville svekke handelen med Norge?

HANDLEFRIHET: Meningsmålinger viser et flertall for å erstatte EØS-avtalen med en vanlig tosidig handelsavtale.

Heftet er 64 sider i hendig format. Utsalgsprisen er 50 kr. Ved bestilling av 10 eller flere gis det 50 % rabatt (porto tilkommer).

Bestilling

Les på nettet (Issuu)

Last ned: Vett 1_2013 skjerm.pdf (548,78 kB)

Hund
© Moyan_Brenn
Fil

Da EØS-avtalen ble utvidet med den såkalte veterinæravtalen i 1998, måtte Norge avskaffe grensekontrollen ved import av blant annet levende dyr fra EU/EØS-området. EUs kjæledyrforordning (998/2003) begrenser også kontrollen av ikke-kommersiell innførsel av dyr. Mattilsynet og Veterinærinstituttet advarer mot at den økende innførselen av kjæledyr er en trussel både for norsk dyrehelse og smitte til mennesker.

Last ned: faktaark 03 2013.pdf (202,18 kB)

Forsiden Standpunkt 3-2012
© NtEU
Fil

Standpunkt 3-2012

I dette sommernummeret av Nei til EUs medlemsavis Standpunkt kan du blant annet lese om

  • EØS-debatten som kommer
  • Eurokrisen
  • norsk matimport

Last ned: Standpunkt 3_2012 skjermversjon.pdf (3,51 MB)

Forsiden Vett 2-2012
© NtEU
Fil

2/2012 - Landbruk

Hva gjør EØS med landbruket?

Norge har vår egen landbrukspolitikk utenfor EU, men EØS-avtalen slår innover landbruket. Mat- og veterinærområdet er styrt av EØS-avtalen, handelen med landbruksvarer er liberalisert, bo- og driveplikten saumfares og stadig nye genmodifiserte produkter (GMO) må vurderes. VETT nr. 2-2012 beskriver hvordan EØS-avtalen endrer bondens hverdag og det norske matfatet. Heftet undersøker også hvordan forholdet til EU på landbruksområdet ville vært uten EØS.

Grundige artikler skrevet av eksperter gir god og oppdatert bakgrunn for alle som er opptatt av landbruk, GMO, matkvalitet og Norges forhold til EU.

Heftet er på 64 sider i hendig format. Utsalgsprisen er 40 kr. Ved bestilling av 10 eller flere gis det 50 % rabatt (porto tilkommer).

Bestilling

Last ned: Vett 2 2012.pdf (1,37 MB)

Forsiden Arbeidsnotat 3-2011
© NtEU
Fil

Nei til EU arbeidsnotat nr. 3 2011 kommenterer Europautredningens rapport Norges forhold til EU på mat- og landsbruksfeltet. Et biologisk perspektiv og veterinærfaglige vurderinger etterlyses.

Last ned: Arb notat 3 2011 Landbruk.pdf (238,44 kB)

Fisker
Fil

Nei til EU har bedt Peter Ørebech kommentere Torben Foss, Analyse av Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet (Rapport # 4, Europautredningen 2011).

Opplegget er som følger: De punkter der han ikke har noe å bemerke, lar han ligge uten nærmere kommentar. Dvs. at han stort sett kommenterer de forhold der han ikke fullt ut kan følge Foss i hans fremstilling. Der det har vært diskusjoner om gjeldende rett har han enkelte steder, der han er enig med Foss, nevnt at han deler Foss' syn.

Last ned: Arb notat 1 2011 EØS og fisk.pdf (233,29 kB)

Forsiden Vett 1-2011
Fil

EU har ingen kyststater i Arktis, men har likevel utformet en politikk om regionen. Arktis er et av klodens største urørte naturområder med ettertraktede ressurser, og forventes å bli en korridor for internasjonal transport.
 
Hva er det EU ønsker å oppnå i Arktis? Hvilke allianser søker Island? Og hvordan kan Norge best ivareta interessene i nord?
 
Nei til EUs skriftserie VETT nr. 1 2011 ser på hvordan utviklingen i nordområdene tegner et nytt verdenskart. Med bidrag av bl.a. EU-kommissær Maria Damanaki, statssekretær Erik Lahnstein og Heimssyns Ásmundur Einar Daðason. Heftet er redigert av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper.
 

Bestilling

Last ned: Vett 1_2011 til nett.pdf (449,71 kB)

Fil

Den felles landbrukspolitikken var et politikkområde som på slutten av 1960-tallet ble sett på som en av de første store politiske suksesser i det daværende EF. 20 år seinere ble det omtalt i en helt annen ordlyd. Her presenteres bakgrunn for og innholdet i EUs felles landbrukspolitikk (CAP).

Last ned: faktaark 1 2011.pdf (593,20 kB)

 
Fil

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2009:

Nei til EU ber om at regjeringen fjerner den usikkerhet som er skapt og står fast ved at retten til fiske i norsk økonomisk sone er, og skal i framtiden være, en eksklusiv historisk rett for det norske folk.

Last ned: Uttalelse - EU og norsk fisk.pdf (9,74 kB)

 
Fil

Når Norge og EU bytter fiskekvoter, er det basert på avtaler og ikke historiske rettigheter.

Last ned: faktaark 13 2009.pdf (553,60 kB)

 
Fil

11-2009: Veterinæravtale uten grenser

For ti år siden ble den veterinære grensekontrollen mellom Norge og andre land i EU/EØS-området fjernet.Risikoen for smittespredning er forsøkt kompensert gjennom andre tiltak, men den kan aldri bli null.

Last ned: faktaark 11 2009.pdf (363,35 kB)

 
Fil

EU-flåten fisker to til tre ganger mer enn hva bestandene kan bære. EU-kommisjonen varsler endringer i fiskeripolitikken, men kursen er usikker.

Last ned: faktaark 05 2009.pdf (249,93 kB)

Fiskerbåt
© Alwaysstone
Fil

– en kommentar basert på en sammenligning med planene slik de presenteres i 2002 «Vejviseren». Et arbeidsnotat ved Peter Ørebech

Last ned: Arbnotat 3 2009 Fiskerigrønnbok.pdf (1,28 MB)

 
Fil

Uttalelse - Fiskekvoter

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hell 16. november 2008

Stans pantsetting av fiskekvoter

Last ned: 12 Fiskekvoter.pdf (13,33 kB)

 
Fil

Uttalelse - Importvern

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hell 16. november 2008

Importvernet må ikke svekkes

Last ned: 07 Importvern.pdf (12,98 kB)

 
Fil

I dette nyhetsbrevet kan du igjen lese om laksen, Norge og EU.

Last ned: Nyheitsbrev fisk - 16 4 2008.pdf (122,87 kB)

 
Fil

I dette nyhetsbrevet kan du bl.a. lese om norsk fiskeeksport og sildefiske.

Last ned: Nyheitsbrev fisk - 25 1 2008.pdf (70,59 kB)

 
Fil

Et EU-pålegg om utlendingers jaktrett i Norge setter lokalbefolkningens tradisjonelle rettigheter under press og kan føre til en mer motorisert jakt med økt belastning på naturen.

Last ned: faktaark-9-2008.pdf (157,81 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk des. 2007

I dette nyhetsbrevet kan du bl.a. lese om EUs fiskeriforvaltning og nøkkeltall for fiskerinæringen for 2006

Last ned: Nyhetsbrev fisk-17 12 07.pdf (83,08 kB)

Kart over Arktis
Fil

Hvilke utfordringer og rettigheter har Norge i nordområdene? Les førsteamanuensis Peter Ørebechs omfattende arbeidsnotat om Svalbardtraktaten og delelinjeproblematikken mot Russland.

Last ned: Arb notat 4 07 Nordområdene.pdf (2,42 MB)

 
Fil

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2007

Last ned: Uttalelse - matjord.pdf (23,90 kB)

 
Fil

Innledning ved Nei til EUs konferanse "Nordeuropeiske sikkerhetsutfordringer", Tromsø 06.10.07

Last ned: Fause Nordområdene okt07.pdf (2,03 MB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 3-2007

Denne gangen er nyhetsbrevet en oppsummering av regjeringens strukturmelding.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-10 04 07.pdf (44,06 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 2-2007

Dette nyhetsbrevet er en oppsummering av SOFIA; State of World Fisheries and Aquaculture.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-09 03 07.pdf (89,70 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 1-2007

I det første fiskeripolitiske nyhetsbrevet i 2007 kan du blant annet lese om hvordan klimaendringene kan påvirke fiskerinæringen og at fiskerinæringen fremdeles opplever sterk vekst.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-09 02 07.pdf (94,54 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 9-2006

EU-tilhengarar har hevda at for å kunne foredle eigen fisk – før eksport til EU – må Noreg bli EU-land.

Det motsette er langt meir logisk: grenselaus frihandel gjer oss ute av stand til å foredle eige råstoff!

Last ned: Nyhetsbrev fisk-09 02 07.pdf (94,54 kB)

Forsiden Vett 4-2006
Fil

4-2006 - Naturens nei

– En økopolitisk klassiker i ny utgave

Lenge før kugalskap, munn- og klovsyke, fugleinfluensa og E-coli ble en del av dagligtalen, advarte Sigmund Kvaløy Setreng med vitenskapelig dokumentasjon og filosofiske perspektiver mot den alarmerende smittespredningen og det økologiske kaoset som internasjonal frihandel fører med seg.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: VETT 4 06 Naturens nei _nettversjon.pdf (1,28 MB)

 
Fil

Direktivet om «patentbeskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser» (Patentdirektivet) ble vedtatt av EU i juli 1998 etter 10 års hard dragkamp. En mektig industrilobby krevde patentbeskyttelse av hensyn til konkurransen med USA, der slik patentering er innført.

Last ned: Faktaark.pdf (64,98 kB)

 
Fil

Norske lakseoppdrettere produserer billigere enn oppdrettere i Skottland og Irland. Konkurrentene påstår at norske oppdrettere driver prisdumping og har i årevis krevd at EU setter inn mottiltak mot norsk laks. Norske myndigheter har forsøkt å bremse veksten i den norske oppdrettsnæringa, blant annet ved å innføre fôrkvoter. Likevel fortsatte norske oppdrettere å vinne markedsandeler på EU-markedet.

Last ned: Faktaark.pdf (42,81 kB)

 
Fil

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen. Norge har fortsatt fiskeripolitisk handlefrihet på to viktige områder:
1 Forvaltningen av fiskeressursene er fortsatt et norsk ansvar.
2. Norge kan fortsatt opptre på egen hånd i internasjonal havpolitikk og fiskeripolitikk.

Last ned: Faktaark.pdf (32,77 kB)

 
Fil

Det hevdes at norsk medlemsskap i EU vil gjøre det lettere å selge norsk fisk i EU. Oversikten nedenfor viser at for mange, har Norge allerede null toll ved salg til EU. Viktigere enn null toll er hvor høy toll Norge har i forhold til andre land som eksporterer til EU.

Last ned: Faktaark.pdf (54,80 kB)

 
Fil

Kysten inn i EU ved Ystmark og Sørheim Nilsen framstiller det de oppfatter som EUs fiskerirett. Her er det dessverre mye fiksjon og lite virkelighet.

Last ned: Faktaark.pdf (68,52 kB)

 
Fil

Mange sier det er viktig for eksporten av oppdrettsfisk til EU, og dermed norsk økonomi, at Norge går inn i EU. Nedenfor følger en del tall som viser primæræringenes betydning for sysselsetting og verdiskapning i Norge.

Last ned: Faktaark.pdf (130,40 kB)

 
Fil

Kysten inn i EU hevder at vi ikke mister kontroll over fiskeressursene hvis vi går inn i EU, og at vi vil ha full råderett innenfor 12 nautiske mil. Realiteten er at alt hav utenfor EUs kyststater er EU-hav, og fisken er EUs fellesressurs.

Last ned: Fisk for landkrabber.pdf (53,38 kB)

 
Fil

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2006

Last ned: 6 Uttalelse fisk ENDELIG.doc (19,50 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 8-2006

I fiskeripolitisk nyhetsbrev for november 2006 kan du bl.a. lese om at lakseprisene nå er i ferd med å synke ned mot EUs minstepris og at det i oktober ble satt ny månedsrekord for eksport av sjømat. Verdier for hele 4 mrd kroner ble eksportert. Laksen står her for den største verdien.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-9 11 06.pdf (64,44 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 7-2006

I dette nyhetsbrevet kan du bl.a. lese om Nei til EUs stand på fiskerimessa Nor-Fishing 8.-11. august 2006, at torskeeksporten er større enn noen sinne og at oppdrett av "hvit fisk" øker.

Last ned: Nyhetsbrev fisk 7-06.pdf (118,33 kB)

Forsiden Vett 3-2006
Fil

3-2006 - Miljø og marked

Dette temaheftet tar for seg kjemikalier, klima og naturvern. Heftet er skrevet av Morten Harper.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Vett_3_06.pdf (750,74 kB)

Forsiden av Vett 2-2006
Fil

2-2006 - EU-guiden

Dette er heftet som gir svaret på mange av de spørsmålene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av jasidens argumenter og gir neisidens svar på disse.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: EU_guiden_for_web.pdf (1,41 MB)

 
Fil

Omfanget av tjuvfisket i EUs farvann er så stort at havforskerne har store problemer med å lage bestandsberegninger.

Last ned: 2006 02 Norfishing tjuvfiske.pdf (28,57 kB)

 
Fil

Mens norsk forvaltning benytter periodisering og stenging av fiskerier, er det i EU antallet dager man kan fiske som er det mest begrensende.

Last ned: 2006 01 Norfishing forvaltning.pdf (30,38 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 6-2006

I dette nyhetsbrevet kan du bl.a. lese om kriminelt overfiske av torsk. Svart marked for fisk i Storbritania og fiskevernsone eller økonomisk sone rundt Svalbard.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-06 06.pdf (58,91 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 4-2005

Laks og Norge som fiskeristormakt i EU er hovedartiklene i dette nyhetsbrevet

Last ned: Nyhetsbrev fisk-4.pdf (53,52 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 5-2005

Det største stridsspørsmålet mellom Noreg og EU er laksen. 27. april innførte EU antidump­ingtoll på laks frå Noreg med tollsatsar frå 6,8 til 24,6 %. Samtidig vart Safeguard-tiltaka oppheva.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-5.pdf (54,50 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 6-2005

Laks og fiskerimarked

Last ned: Nyhetsbrev fisk-6.pdf (55,13 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 8-2005

Laksekrigen mellom Noreg og EU er over. ”Krig” har ofte sigerher­rar som ikkje sjølve starta kampen. (Jfr. første og andre verds­krig!) I kjølvatnet av denne laksekrigen skjer det store endringar i laksenæ­ringa nasjo­nalt og internasjo­nalt.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-8.pdf (55,37 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 9-2005

24. august 2005 offent­leg­gjorde Statistisk Sentralbyrå tal for fiskeoppdrett i 2004

Last ned: Nyhetsbrev fisk-9.pdf (54,94 kB)

 
Fil

Den politisk viktigaste ”proses­sen” for fiskerinæringa har denne månaden funne stad bak lukka dører i tøm­merstova Soria Moria, ovafor Holmen­kollåsen ein stad.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-10.pdf (54,55 kB)

 
Fil

Frå 1970 har lakseoppdrettet globalt vakse frå null til 1,5 millionar tonn og til ein første­hands­verdi på 40 milli­ardar kroner i året. 40 % av laksen blir pro­dusert her til lands.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-11.pdf (51,34 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 3-2006

Folk bytter fra kylling til fisk i redsel for fugleinfluensa. Les mer i månedens nyhetsbrev fra fiskeriutvalget.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-03 06.pdf (52,96 kB)

 
Fil

Ved utgangen av veke 49 hadde lakseeksporten frå Noreg passert 500.000 tonn i år. Dette er knappe 25.000 tonn meir enn til same tid i fjor – og eksportprisen per kilo ligg på kr 3,82 over fjorårsnivået.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-12.pdf (50,15 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 2-2006

Ressurs, marknad, miljø og framtid

Last ned: Nyhetsbrev fisk-02 06.pdf (54,71 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 1-2006

Eksportutvalet for fisk melder at det i 2005 vart eks­portert laks og ørret for i alt 14,8 mil­liardar kroner. Dette er 2,3 milliardar meir enn året før.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-01 06.pdf (44,39 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 5-2006

4. mai 2006 gav Fiskeri- og kyst­departementet Pan Fish lov til å eige inntil 25 % av ”nasjo­nal konsesjonsbio­masse”.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-05 06.pdf (54,89 kB)

 
Fil

Nyhetsbrev fisk 4-2006

Havbrukskapitalen (eller hav­bruksnæringa som ”han” kallar seg sjølv) eksporterer og haus­tar overskot som aldri før. 12. april offentleggjorde IntraFish ein oversikt over dei mest løn­same sjømatselskapa i Europa. Fjord Seafood og Cermaq toppa lista med ”re­sultatmargi­nar” på 15,4 % og 12,3 %.

Last ned: Nyhetsbrev fisk-04 06.pdf (54,27 kB)

Fil

Dette heftet er skrevet av Dag Seierstad og tar for seg hvilke konsekvenser et EU-medlemskap vil kunne ha for norsk fiskerinæring.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 1-2004.pdf (613,80 kB)

Fil

Fisken kan forsvinne - og fiskerne med den. Hvis ikke fiskeripolitikken legges dramatisk om, vil flere arter utryddes og fiskeridistrikt avfolkes. Det var budskapet en såkalt "grønbok" om EUs fiskeripolitikk som EU-kommisjonen la fram i mars 2001. Boka foreslo omfattende endringer i EUs fiskeripolitikk for å redde EU-fisket.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 1-2003.pdf (449,10 kB)

Fil

I dette heftet, der Dag Seierstad har vært redaktør, skriver hele 7 ulike personer om hvilke konsekvenser EØS-avtalen har hatt på ulike områder av norsk samfunn og politikk. I tillegg ser man på hvilke alternativer man har til denne avtalen.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 4-2002.pdf (424,07 kB)

Fil

Dette heftet er skrevet av Dag Seierstad og oppdatert av Tine Larsen. Bioteknologien er på full fart inn i livsmiljøet vårt. Den sprenger stadig nye grenser, både etiske, kunnskapsmessige og når det gjelder anvendelser. Mange anvendelser er uakseptable, andre betenkelige og noen kan det gis svært gode grunner for. Spørsmålet er derfor ikke for eller imot bioteknologi, men hvordan bioteknologien kan brukes og hvordan den skal styres.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 2-2002.pdf (472,46 kB)

Fil

Dette heftet tar for seg omstridte EØS-saker fra 1.1.2000 og frem til første kvartal 2002. Heftet er skrevet av Dag Seierstad.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 4-2001.pdf (1,80 MB)

Fil

10 land fra Sentral- og Øst-Europa har søkt medlemskap i EU. Det er Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Romania, Bulgaria, Estland, Latvia og Litauen. Det er store utfordringer både for søkerlandene og for dagens EU-land. Hvordan kan land med så stor fattigdom, så mange arbeidsløse, så mange bønder på så små bruk uten moderne utstyr - og med så mange sårbare bedrifter - tas inn på like vilkår på EUs indre marked?

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 3-2001.pdf (1,83 MB)

Fil

Dette heftet gir en sammenfatning av Norges erfaring etter sju år med EØS-avtalen. Heftet er skrevet av Dag Seierstad.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 4-2000.pdf (718,06 kB)

Illustrasjonsbilde - temaheftene VETT
Fil

Bioteknologien er på full fart inn i livsmiljøet vårt. Den sprenger stadig nye grenser, både etiske, kunnskapsmessige og når det gjelder anvendelser. Mange anvendelser er uakseptable, andre betenkelige, og noen kan det gis svært så gode grunner for. Spørsmålet er derfor ikke for eller mot bioteknologi, men hvordan bioteknologien kan brukes og hvordan den skal styres.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 4-1999.pdf (58,50 kB)

Illustrasjonsbilde - temaheftene VETT
Fil

Dette heftet er resultatet av et seminar i juni 1999 arrangert av Nei til EU etter at forholdet mellom Nei til EUs arbeid mot veterinæravtalen i 97-98 og WTOavtalens mange bestemmelser om mat og annen biologi ble drøfta våren 99. Nei til EU håper dette heftet skal kunne være bakgrunnsstoff for blant andre grasrotaktivitet for å bygge opp kunnskap og forståelse om "fri flyt"-tankegangens betydning for mennesker i alle deler av verden.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 3-1999.pdf (528,08 kB)

Illustrasjonsbilde - temaheftene VETT
Fil

I EØS-avtalen fra 1992 fikk Norge et unntak fra EUs regelverk når det gjelder veterinær grensekontroll, dyrevern, import av levende fisk, sau og geit. Norge fikk bl.a. rett til å opprettholde grensekontrollen av matvarer ved import fra EU og til å sette importerte husdyr i offentlig karantene. Det er disse unntakene som nå skal vekk - hvis veterinæravtalen med EU godtas av Stortinget.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 3-1998.pdf (68,24 kB)

Illustrasjonsbilde - temaheftene VETT
Fil

Denne oversikten omhandler de viktigste, mest omfattende og i enkelte tilfeller problematiske nye EUreglene på miljøområdet. Oversikten - statusen - er avgrenset til endringer av regelverk, og gir ikke noen vurdering av den generelle utviklingen i EU på miljøområdet. Dessuten er utvalget av ny lovgivning avgrenset til hva Norge som EØS-medlem må ta stilling til. Oversikten er således ment som et varslingskart over det som skal behandles i EØS-organene i de nærmeste årene.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 2-1998.pdf (281,37 kB)

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook