Innledning holdt av Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU, for Hordaland NtEUs årsmøte på Voss i mars 2013.

Last ned: Eurokrisen mars 2013.pdf (1,50 MB)

EU-kommisjonen la i januar frem den såkalte Jernbanepakke 4, som pålegger konkurranse i persontrafikken og krever tydeligere skille mellom togselskapene og selskapene som forvalter infrastrukturen.

Last ned: faktaark 02 2013.pdf (291,75 kB)

© NN

Faktaark 1-2013: Både EØS-avtalen og en sveitsisk modell med egne tosidige avtaler er blant alternativene som diskuteres i den britiske EU-debatten.

Last ned: faktaark 01 2013.pdf (139,81 kB)

EU har i flere omganger arbeidet med et helsedirektiv. Det direktivet som ble vedtatt i 2011, og som Norge nå skal ta stilling til i EØS, er kalt direktivet om pasientrettigheter ved grenseoverskridende helsetjenester (2011/24/EU). Kortformen er pasientrettighetsdirektivet, men det har også fått kallenavnet helsedirektivet. Dette er Nei til EUs høringsnotat om innføring av direktivet i Norge.

Last ned: Arbnot 2 2013 Helsedirektivet.pdf (151,27 kB)

© EU

EUs nye finanstilsyn kan fatte bindende vedtak som har direkte virkning for nasjonale myndigheter og finansinstitusjoner. Er det hensiktsmessig å flytte myndighet fra nasjonal kontroll til EUs tilsyn?

Last ned: Faktaark 11 2012.pdf (581,86 kB)

© o5com

Nei til EU er fornøyd med at det er laget en offentlig utredning av innholdet og virkningene av Norges avtaler med EU, og at dette nå er fulgt opp med en melding til Stortinget om regjeringens videre oppfølging. Både NOU 2012:2 og Meld. St. 5 (2012-2013) har imidlertid et utilstrekkelig perspektiv ved at man ikke vurderer andre alternativer til dagens EØS-avtale.

Last ned: ArbNotat 6 2012 MeldSt 5.pdf (179,83 kB)

Her kan du både se og høre Ali Esbatis innledning på YouTube.

Under Nei til EUs landsmøte 2012 ble det avholdt 4 ulike temamøter. Dette er presentasjonen fra temamøtet med fokus på den økonomiske krisen i EU. Innledningen ble holdt av Ali Esbati, svensk venstrepolitiker bosatt i Norge. For tiden knyttet til Manifest Analyse.

Last ned: Eurokrisen Nei til EU 2012.pdf (3,92 MB)

Over ti prosent av voksne menn og kvinner i EU er arbeidsløse. En fjerdedel av ungdommen står uten jobb. Samtidig pålegger EU medlemslandene kutt i det sosiale sikkerhetsnettet og velferdsordningene. 

Nei til EUs skriftserie VETT nr 4 2012 viser hvordan særlig kvinner og ungdom rammes. Krisesituasjonen i Hellas, Irland og Spania gjennomgås i egne artikler. Den gir en oversikt over EUs krisetiltak og hvordan krisen har utløst en dragkamp om unionens fremtid. Er pengeunionen og euroen årsak til krisen, og gjør EUs krisetiltak situasjonen enda verre?

Heftet er 64 sider i hendig format. Utsalgsprisen er 50 kr. Ved bestilling av 10 eller flere gis det 50 % rabatt (porto tilkommer). Bestilling: bestilling(at)neitileu.no

Her finner du bestillingsliste for Nei til EUs øvrige publikasjoner.

Last ned: Vett 4 2012 Eurokrisen.pdf (1,10 MB)

© anthonyjhicks

I år vil dei seks regionale brusselkontora bruke om lag 22,6 millionar kroner på å representere norske fylke og kommunar i Brussel. Er brusselkontora aktive lobbyistar for norske regionar eller mikrofonstativ for EU-kommisjonen?

Nei til EU legg med dette fram ny dokumentasjon på kva pengane går til.

Det er grunn til å spørje seg om dagens ordning er dårleg bruk av ressursane med mykje dobbeltarbeid og få konkrete resultat.

Nei til EU meiner det går på legitimiteten laus når brusselkontora i svært liten grad har eit kritisk perspektiv på aktuelle saker i EU-systemet. Dette notatet syner at dei i tillegg formidlar faktafeil og saker med politisk slagside heim til Noreg.

Last ned: Arbnotat 5 2012 Brusselkontor.pdf (217,38 kB)

© NtEU

I forbindelse med vennskapslandskampen Norge-Hellas 15.08.12 delte Nei til EU ut løpesedler.

Les mer om aksjonen her.

Last ned: Solidaritet med det greske folk.pdf (230,37 kB)

© NtEU

I dette arbeidsnotatet kommenterer Svein Eldøy Jan-Paul Brekkes "Migrasjon og integrasjon: Norges tilknytning til EU" (rapport nr. 10, Europautredningen 2011).

Last ned: Arb notat 5 2011 Migrasjon.pdf (171,78 kB)

© NtEU

EØS-guiden utgis i forbindelse med "Utredning av alternativer til dagens EØS-avtale". I denne kan du finne kort og poengtert informasjon om hva EØS-avtalen er, hvordan den fungerer og om det finnes alternativer til dagens EØS-avtale.

Last ned: EØS-guiden.pdf (4,03 MB)

EU har ingen kyststater i Arktis, men har likevel utformet en politikk om regionen. Arktis er et av klodens største urørte naturområder med ettertraktede ressurser, og forventes å bli en korridor for internasjonal transport.
 
Hva er det EU ønsker å oppnå i Arktis? Hvilke allianser søker Island? Og hvordan kan Norge best ivareta interessene i nord?
 
Nei til EUs skriftserie VETT nr. 1 2011 ser på hvordan utviklingen i nordområdene tegner et nytt verdenskart. Med bidrag av bl.a. EU-kommissær Maria Damanaki, statssekretær Erik Lahnstein og Heimssyns Ásmundur Einar Daðason. Heftet er redigert av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper.
 

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Vett 1_2011 til nett.pdf (449,71 kB)

© EU

Ja-siden hevder at Norge i realiteten allerede er medlem av EU - men uten stemmerett og innflytelse. Fakta er at Norge kan si nei til alle nye EU-lover som kommer gjennom EØS-avtalen. Som EU-medlem ville vi fått bare noen få stemmer.

Last ned: faktaark 6 2010.pdf (508,84 kB)

Dette er heftet som gir svaret på mange av de spørsmålene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av jasidens argumenter og gir neisidens svar på disse.

Last ned: EU_guiden2010 hele_Skjerm.pdf (4,43 MB)

Ny versjon av Nei til EUs løpeseddel 4 grunner til å si nei til EU.

Last ned: 4 grunner.pdf (544,04 kB)

Landskonferansen mars 2010:

Nei til EUs utredningsleder, Morten Harper. innledet om "Lisboatraktaten - og hva den betyr for Norge"

Last ned: Lisboatraktaten og Norge mars 2010 PUBLISERT.ppt (2,29 MB)

Nytt VETT-hefte: «Stadig mer union». Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Den endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra medlemslandene til EUs organer.

Nei til EUs skriftserie VETTvnr. 1 2010 drøfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. Gjør Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk forbundsstat? Kan traktaten redusere EUs demokratiske underskudd? Hva betyr den for Norges forhold til EU? Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Vett 1_2010 Skjerm.pdf (1,87 MB)

Faktaark 2-2010 - Handlefriheten utenfor EU

Norge har, med skiftende regjeringer, i mange ulike sammenhenger brukt den internasjonale handlefriheten utenfor EU.

Last ned: faktaark 2 2010.pdf (444,23 kB)

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 4 2009 tar for seg finanskrisen og EU.

Har EU-systemet bidratt til finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet og velferdspolitikken? Skal EU få større makt over finanspolitikken? 64 sider. Redaktør: Marte Nilsen.

Det er nå rundt halvannet år siden finanskrisen rystet verdensøkonomien, den alvorligste økonomiske krisen siden krakket i 1929 og den påfølgende depresjonen på 1930-tallet. Noen sier det verste nå er over, andre hevder vi har flere ubehagelige overraskelser i vente. Uansett, konsekvensene finanskrisen allerede har skapt for realøkonomien (produksjonen av varer og tjenester), og dermed også for menneskers velferd, arbeid og levebrød, er dypt alvorlige. Og selv om børskursene nå skulle begynne å klatre oppover, vil det vare lenge før resten av samfunnet er på beina igjen.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Vett 4_09 finanskrisen Skjerm.pdf (500,57 kB)

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2009:

For femten år siden ga det norske folk et klart svar i valget mellom folkestyre eller union. Lisboatraktaten gir nei-siden i Norge flere og sterkere argumenter mot norsk EU-medlemskap. Et enda mer overnasjonalt, stormaktstyrt og markedstro EU kolliderer med det norske folks motstand mot fjernstyring fra Brussel.

Last ned: Uttalelse - Lisboatraktaten.pdf (13,79 kB)

Lisboatraktaten fører EU i en enda mer mer overstatlig retning. Medlemslandenes vetorett forsvinner på en rekke områder, og særlig små land mister stemmemakt.

Last ned: faktaark 14 2009.pdf (804,29 kB)

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hell 16. november 2008

Nei til EU støtter irsk motstand mot EU-eliten: - Respekter flertallet mot EUs Lisboatraktat!

Last ned: 01 Irland.pdf (12,44 kB)

"EU-grunnloven - Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge".

Foredrag fra april 2008 av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper.

Last ned: Lisboa-traktaten april08 - ppt.ppt (2,17 MB)

Vett 2/08: Lisboatraktaten

Nytt nummer av Nei til EUs skrifteserie Vett: "Lisboa-traktaten", om den omdøpte EU-grunnloven. Heftet er på 40 sider og kan bestilles for kun kr 20/stk (15/stk ved kjøp av ti eller flere). Bestilling: bestilling(at)neitileu.no .

Last ned: Vett nr 2_08Nett.pdf (914,40 kB)

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2007

Last ned: Uttalelse - Lisboa.pdf (39,37 kB)

Etter at folket i Frankrike og Nederland stemte nei til EU-grunnloven i 2005, vedtok EU å gå inn i en «refleksjonsperiode». De to årene som har gått siden da har imidlertid vist seg å medføre få nye tanker blant EUs ledere.

Debatten blant EU-eliten har i stor grad handlet om hvordan EU-grunnloven kan bli vedtatt til tross for kjeppene i hjulet fra den franske og nederlandske befolkningen. På EU-toppmøtet 21.-22. juni 2007 legger det tyske formannskapet frem forslag om videre fremdrift for de institusjonelle reformene.

Last ned: faktaark06_07.pdf (158,47 kB)

Den europeiske union fyller 50 år i 2007. VETT-heftet Europeiske stemmer er en kritisk vaksine mot EUs selvskryt i jubileumsåret.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien VETT 1_07_for_nett.pdf (1,31 MB)

Utgangspunktet for Nice-toppmøtet og regjeringskonferansen var Amsterdamtraktatens mangler, og ikke behovet for å endre EUs styrende institusjoner for å muliggjøre en utvidelse av EU østover, slik det fra
EUs side og fra ja-siden i Norge nærmest konsekvent har blitt fremstilt.

Last ned: Faktaark.pdf (68,76 kB)

Hensikten med det nye grunnloven er blant annet å:

• avklare myndighetsforholdet mellom EU og nasjonalstatene
• klargjøre stemmeregler og representasjon i EU-institusjonene
• forenkle EUs regelverk

Last ned: Faktaark.pdf (45,38 kB)

I følge grunnlovsforslaget må alle land ratifisere EU-grunnloven før den trer i kraft. Men hvis 20 av 25 land har ratifisert avtalen innen to år, samtidig som ett eller flere av medlemslandene har fått problemer i ratifikasjonsprosessen, oversendes saken til Det europeiske råd.

Det står ingen ting i grunnloven om hva Det europeiske råd faktisk kan gjøre dersom det skulle oppstå en slik situasjon.

Last ned: Faktaark.pdf (74,29 kB)

Dette temaheftet om EU-grunnloven har hatt Harriet Rudd som redaktør. Blant artikler og forfattere kan nevnes: Roy Pedersen og Peder Gustavsson: Debatten om EU-grunnloven og Sigbjørn Gjelsvik: Grunnlovsfestet markedsliberalisme.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Vett 2-2005.pdf (1,09 MB)

Dette er heftet som gir svaret på mange av de spørsmålene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av jasidens argumenter og gir neisidens svar på disse.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: EU_guiden_for_web.pdf (1,41 MB)

André Fadda - tillitsvalgt ved Saint Nazaire skipsverftet i Frankrike (oversatt fra fransk)

Last ned: Fransk foredra11.doc (42,50 kB)

Fra EU-grunnlovsheftet:

"EU-grunnlovens skjebne er i dag usikker. EUs stats- og regjeringssjefer skal møtes i juni 2006 og vurdere hva som skal skje med dokumentet. Det ble vedtatt på toppmøtet i juni 2005. Antakelig vil toppmøtet på en eller annen måte utvide den tenkepausen som ble vedtatt etter at det franske og nederlandske folk sa nei til EU-grunnloven i mai og juni 2005.

Akkurat nå sendes det ut forslag fra ulike kanter på hvordan EU skal håndtere grunnlovsspørsmålet. Mange av disse forslagene kan karakteriseres som «prøveballonger», de er forsøk på å sondere hvor de ulike medlemslandene og EU-institusjonene mener. Slik situasjonen framstår, vil EU trenge en lengre tenkepause for å kunne komme til enighet. Dessuten er det valg både i Frankrike og Nederland i 2007. Mange i EU mener det vil være umulig å ta opp grunnlovsspørsmålet i disse landene før valgene. Sannsynligvis vil arbeidet med å avklare hva som skal skje med EU-grunnloven for alvor skyte fart tidligst i begynnelsen av 2007."

Last ned: Skoleringshefte_Grunnloven.pdf (622,23 kB)

Fire viktige grunner til å si nei til EU

Last ned: 4grunner.pdf (889,26 kB)

Dette heftet er en oversikt og vurdering av EU-konventets forslag til grunnlov for EU.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 2-2003.pdf (516,75 kB)

10 land fra Sentral- og Øst-Europa har søkt medlemskap i EU. Det er Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Romania, Bulgaria, Estland, Latvia og Litauen. Det er store utfordringer både for søkerlandene og for dagens EU-land. Hvordan kan land med så stor fattigdom, så mange arbeidsløse, så mange bønder på så små bruk uten moderne utstyr - og med så mange sårbare bedrifter - tas inn på like vilkår på EUs indre marked?

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 3-2001.pdf (1,83 MB)

Dette heftet tar for seg svenske erfaringer med EU-medlemskap i perioden 1994-1999 og er skrevet av Dag Seierstad.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 2-2000.pdf (406,29 kB)