| Publisert: 4. februar 2010 |
Sist oppdatert: 4. februar 2010 |
Norge kan – og bør – si nei til datalagringsdirektivet
– At EU-domstolen har dømt Sverige for at landet ikke har innført masselagring av data om innbyggernes mobil- og internettrafikk, kommer ikke overraskende. Som EU-medlem blir Sverige tvunget til å innføre datalagringsdirektivet. Norge både kan og bør si nei, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen.
Under henvisning til EØS-avtalen prøver EU å tvinge også Norge til å innføre direktivet, som har møtt sterke protester både i og utenfor EU. Det norske datatilsynet har – sammen med tilsvarende myndigheter i samtlige EU-land – vært krystallklare i sine protester mot direktivet, med den begrunnelse at det overkjører personvernet og behandler lovlydige innbyggere som potensielt farlige kriminelle.
– At EU nå setter hardt mot hardt mot Sverige fordi landet ennå ikke har innført direktivet, viser med all tydelighet at det er makta som rår i unionen, og at man ikke tar hensyn til verken personvern, fagmyndigheter eller folkelige protester. Men Norge er ikke medlem av EU, og vi kan derfor si nei til dette overvåkningsdirektivet. EØS-avtalen ble i sin tid innført nettopp med den begrunnelse at vi kunne si nei til direktiv vi er i mot, sier Olaussen, og viser til at datalagringsdirektivet har møtt massive protester i hele det politiske miljøet her hjemme, på kryss av partipolitiske skillelinjer og ja- eller nei-standpunkt til EU-medlemskap.
– Hvis reservasjonsretten i EØS-avtalen er reell, bør Norge sette foten ned mot EU i denne saken, sier Nei til EU-lederen.
Tips en venn
|
