EØS er ikke eneste mulighet når vi skal handle og samarbeide med unionen. Alt fra medlemskap til muligheter innenfor EØS-avtalen, til oppsigelse av avtalen med ulike varianter av handelsavtaler er presentert. Tidligere sjefsforhandler Eivinn Berg har karakterisert dette arbeidet som godt og skikkelig, og ønsket debatten velkommen. KrFs nestleder ikke bare ønsker debatten velkommen, men kastet seg ut i den på Nei til EUs nasjonale konferanse 17.3. EU-journalist Wiedeswang i Dagens Næringsliv mener rapporten viser at Norge trenger en slik debatt, etter 18 år med EØS-avtale, uten debatt.

Men i det politiske Norge råder angsten. Honnør skal gis til de sju fylkeslederne i AP som ønsker debatt, sjøl om de ikke har tenkt å endre standpunkt (uten å ha lest rapporten..). Verre er det stilt med de 12 fylkeslederne som i følge Nationen 21.3.12 sier at ”EØS-debatt er skadelig for norsk økonomi(!). Det er ganske utrolig. Mange av disse er i tilegg stortingsrepresentanter.

Bare det å debattere alternativer kan altså skade norsk økonomi? Det er mye en skal høre før øra detter av, som han sa.. Det AP-sersjantskiktet her prøver å gjøre, er å skulle få ketchupen tilbake på flaska. De er vel inspirert av EØS-sjefen sjøl, Jonas Gahr Støre, som har ment at alternativer er ”fantomer” (før rapporten overhodet var utarbeida). Det kan øyensynlig skade vårt ellers så underdanige og tilpassa forhold til EU å driste seg til å tenke nytt.

Men EU tenker nytt. Der i gården har de for lengst – i 2010 – signalisert at de ser for seg en ny avtale, en EØS XL som Nei til EUs avis Standpunkt kalte EU-utspillet. EU ser for seg en enda mer omfattende og helhetlig avtale, som glir enda raskere gjennom enn i dag (”mer automatisk”).

Dette er en kjempeutfordring for Norge og norske politikere. EU vil ikke bare at Norge skal være blant de flinkeste i klassen – vi skal bli duksen i implementering av EU-lovverk. Alt skal gli ned. Friksjonsfritt. Ikke bare det som handler om det indre marked. Nei – ESA og EFTA-domstolen er etter EU sin mening så vellykka til å holde styr på norsk arbeidsliv, norsk distrikspolitikk, mattrygghet, likestilling, oljepolitikk osv. at de antyder at alt mulig annet skal inn i det samme regimet; justispolitikk, miljøpolitikk, utdanningspolitikk – kanskje til og med sider ved norsk forsvars- og utenrikspolitikkk? Hvem vet, appettitten øker med lekkerbisknene på bordet.

Ingen i Norge har så langt tatt opp denne hansken fra EU, unntatt Alternativrapporten. Og av alle: Europautredningen! I NOU 2:2012 Utenfor og innenfor drøftes det ikke alternativer til EØS. Unntatt ett; Det EU vil ha! Og sannelig er ikke flertallet enig med EU – en sånn helhetlig og omfattende avtale er akkurat det som trengs, må vite. Nå må norske politikere våkne. Særlig de som er på nei-siden. Vil vi dette? Hvis vi ikke vil det, hva vil vi så? Alternativrapporten skisserer hele åtte valgmuligheter, både innenfor og utenfor EØS.

I fagbevegelsen har man satt temaet på dagsorden, med sikte på en bred debatt i forbund og på LO-kongressen i 2013. Men politikerne? De sitter musestille. Unntatt SP. Og til dels SV. Men dette er ikke ja-partier mot nei-partier. Det er ikke Nei til EU mot Europabevegelsen. Det er Norge som må ta en bred debatt om hva vi vil med vårt forhold til EU! Det nytter ikke med strutsepolitikk a la de 12 fylkeslederne i AP. Debatten er her, og den vil vokse. Fordi EØS vil utfordre oss på nytt og på nytt, med stadig nye dommer, ESA-pålegg, direktiver og forordninger. Og hver gang krympes det norske demokratiet. Det er en høy pris å betale for politikeres nei til ny kunnskap – ja til evig ydmykelse fra EU.