De fleste forbinder vel disse øyene med kun dette; Ferie, avslapping, bading, sol. Men se om ikke også her drives det politikk. Øya har en blodig historie, med erobringstokter, plyndringer og kriger fra så vel portugisere, spanjoler, pavestol og andre makthavere uten respekt for de innfødte på øyene. Med vel 2 millioner innbyggere er det etablert en bevegelse og et parti som krever løsrivelse og sjølstendighet fra Spania, ikke bare relativ autonomi som i dag. Det skal være valg i 2011, så det kan bli spennende. Jeg vil tro at innbyggerne på øya, som ligger nærmere Afrika enn Europa, ser med interesse på erfaringene i så vel Sudan som Tunis og Egypt i disse dager. Noe voldelig opprør ser man ikke for seg, men at uavhengighetskrefter henter næring og inspirasjon fra andre steder som krever sin uavhengighet vil jo ikke være spesielt merkelig.

Sjøl ferierte vi på Gran Canaria, en av de største av de 7 større øyene. Vi bodde i Puerto Rico, som vel best kan karakteriseres som en turistmaskin, slik det finnes mange av på ei øy som er nesten totalt basert på turisme. Det finnes imidlertid unntak, som havna i Mogan, steder i fjellene og nydelige små landsbyer. Nå sies det at det skal være drivverdige funn på den afrikanske kontinentalsokkelen Kanariøyene er en del av, noe som også gir kime til konflikt med Spania/EU og næring til uavhengighetsdrømmene.

Jeg vet ikke hvor mange hundre tusen landsmenn som reiser til Kanariøyene i løpet av et år, men jeg vil gjette at det er atskillige. Det betyr at mange har et forhold til dette øysamfunnet. De færreste er nok klar over hvordan situasjonen er politisk. Det kan det være vel verdt å følge nøyere med på i 2011. Jeg skal.