EØS-AVTALEN PÅVIRKER NORSK ARBEIDSLIV
EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
I november 1994 stemte det norske folk, i likhet med i 1972, nei til norsk medlemskap i EU.
I den siste fjernsynsdebatten før folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap kalte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (AP) daværende leder i Senterpartiet Anne Enger Lahnstein for løgner da Lahnstein sa at et EU-medlemskap ville påvirke reglene i det norske arbeidslivet.
På samme måte som ved et eventuelt EU medlemskap, så omfatter
EØS-avtalen de fire friheter, fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft.
EUs vikarbyrådirektiv har vært i fokus i den politiske debatten de siste ukene. En nær samlet fagbevegelse har anbefalt at regjeringen bruker reservasjonsretten (vetoretten) som ligger nedfelt i EØS-avtalen for å hindre at vikarbyrådirektivet skal bli en del av norsk lov. Årsaken til det er at fagbevegelsen frykter at arbeidsmiljøloven og tariffavtaler må endres fordi de begrenser
bruken av vikarer. NHO har signalisert sitt syn på dette – arbeidsmiljøloven må endres. Regjeringen har nylig hatt på høring
en tiltakspakke etter forrige høringsrunde om vikarbyrådirektivet. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er av den oppfatning at
tiltakspakken er i strid med EØS-avtalen.
I forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter stilles det krav om at offentlige oppdragsgivere i sine
innkjøpskontrakter skal pålegge leverandører og underleverandører å gi de ansatte lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med det som
følger av allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler for den aktuelle bransjen. Forskriften gjennomfører
ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter.
ILO-konvensjon nr. 94 ble vedtatt i 1949 og ratifisert av Norge i 1996. Forskriften er en viktig del av regjeringens handlingsplan mot
sosial dumping. Overvåkningsorganet ESA, som skal kontrollere at norsk lovverk ikke er i strid med EØS-avtalen, har uttalt at
forskriften utgjør en restriksjon på den frie flyten av tjenester.
EFTA-domstolen (ESA) avga i januar i år en uttalelse som kan svekke ordningen med
allmenngjøring av tariffavtaler i norsk arbeidsliv. Alle bestemmelsene i en norsk tariffavtale kan ikke gjøres til lov som
gjelder utenlandske arbeidstakere, hvis de er i strid med EUs regler om fri flyt. Allmenngjøring er et av midlene Norge bruker for å
hindre sosial dumping etter at Norge ble med i EUs frie flyt av arbeidskraft, gjennom EØS-avtalen.
Både et eventuelt fremtidig norsk medlemskap i EU og den nåværende EØS-avtalen påvirker de norske reglene i arbeidslivet.
Vi kan i dag konstatere at Anne Enger hadde rett i 1994 da hun påpekte at EU vil påvirke norsk arbeidsliv, og at Brundtlands påstand om at Anne Enger løy var usant.
