Dette er tall som sier en del om hvor sterk og inngrodd EU-skepsisen er i det norske folk. Det er sjølsagt fremdeles både mulig og legitimt å fronte et ja til EU-standpunkt, slik de to Venstre-lederne i Agder, Heidi Foyn Thomassen og Stein Inge Dahn gjør i Agderposten 20.7. En annen sak er hvor klokt dette er.

Thomassen og Dahn inntar likevel et ekstremstandpunkt i EU-debatten. Der EU-tilhengere som utenriksminister Støre og høyre-leder Solberg inntar et taktisk «vente og se» standpunkt pga. opinionens entydige avvisning av EU, kjører Thomassen og Dahn på for fullt.

EU er ikke Titanic får vi vite, men tvert i mot en praktskute på full fart til å komme på rett kjøl og seile flott. Det er en type hallelujabeskrivelse av EU som svært få utenom elitene i Brussel vil skrive under på. En blir fristet til å spørre de to hvem de omgås, når de holder seg med slike beskrivelser? Det er i hvert fall ikke de 25 millioner som nå er uten jobb i EU de har i tankene. Eller familier som blir kastet på gata, pensjonister som mister halve pensjonen, arbeidsløse som får kuttet dypt i arbeidsløshetstrygden. Situasjonen i EU er dramatisk, og den kan utvikle seg til farlig. På grunn av politiske ledere som primært er opptatt av bankenes ve og vel, og i mindre grad bryr seg om egne folk. Dette er ikke bare Nei til EUs analyse av situasjonen; Den deles av både Nobelprisvinnere i økonomi, økonomiske eksperter her hjemme og av svært mange analytikere i Europa og i resten av verden. Kursen må snus i retning arbeid og trygghet for folk flest, hvis ikke kan det gå nettopp med EU som med Titanic; I all sin overmot kjørte kapteinen skuta i et isfjell og sank. EUs overmot ligger i den blinde trua på at det er markedet som skal ordne opp, mens folk flest må tåle drastiske kutt i sine livsbetingelser. Folket protesterer, som millioner i Spania sist helg. Elitene vender det døve øret til. Det er farlig, og gir grobunn for ekstremistiske holdninger og bevegelser.

Det er dette skakkjørte EU Thomassen og Dahn mener Norge må knyttes tettest mulig opp til? Det betyr at enda mer av norsk politikk skal bestemmes i Brussel, med norsk «innflytelse» på 1-2 %, at Norge skal inn i EUs felles landbrukspolitikk og i den katastrofale felles fiskeripolitikken. Norske ressurser skal enda mer inn under Brussels (van-)styre, og Norge skal oppgi krona til fordel for Euro. Norsk utenrikspolitikk skal i stadig sterkere grad underlegges baronesse Catherine Ashton (EUs «utenriksminister») og EU skal få en sentral rolle i nordområdene via Norge.  Venstre har en stolt historie i norsk politikk basert på norsk sjølstendighet og uavhengighet fra andre makter. Thomassen og Dahn er fullstendig historieløse i forhold til Norges rolle i verden. Thomassen og Dahn kommer med EØS-avtalen og Europautredningen, og blander hummer og kanari i sin framstilling. Det var ikke EØS-avtalen som introduserte frihandel mellom Norge og EU; Dette var på plass i frihandelsavtalen som gjaldt før 1994. Den samme avtalen ville gjelde dersom EØS ble sagt opp. EU kan ikke pålegge nye avgifter eller andre restriksjoner på handelen mellom de to land – det sørger WTO-avtalen for.  Husk at EU ble dømt i WTO for å prøve å pålegge norsk lakseeksport straffetoll for få år siden.

Norge har ikke tilpasset seg 75 % av EUs regelverk. Dette er en myte fra norsk ja-side. Vi er heller ikke «75 % medlem av EU uten innflytelse», som det også gjerne påstås i mytefortellinger fra den siden. Vi har all verdens grunn til å fortsette å sloss for at Norge skal forbli et sjølstendig land i verden, med frihet til å føre den politikk som passer best ut fra våre egne forutsetninger. Ingen med øyne å se med kan si at det har gått spesielt dårlig. I hvert fall ikke sammenlignet med EU.

Til slutt vil jeg vil anbefale Agderpostens lesere om å stille opp på utendørsdebatten på Arendalsuka 16. august der temaet er: Norge og EU for eller mot medlemskap?

Heming Olaussen, leder i Nei til EU.