– Det må utvises stor forsiktighet i forhold til slik suverenitetsavståelse, både av hensyn til grunnlovens grenser og respekt for folkemeningen i en situasjon der 75 prosent sier nei til norsk EU-medlemskap, sier Nei til EUs leder Heming Olaussen.

Nei til EU mener et minstekrav er at vedtaket må følge reglene i grunnlovens § 93, som forutsetter 3/4 flertall, og ikke den enklere prosedyren med alminnelig flertall i § 26.2.

Problemstillingen har tidligere vært opp ved bøteleggingsmyndighet for det europeiske flysikkerhetsbyrået, der Justisdepartementet fant at § 26.2 var tilstrekkelig prosedyre. Det var en omstridt vurdering. Departementets linje beskrives i Europautredningens delrapport om EU/EØS-rett i norske domstoler som ”svært så fleksibel” og på mange måter usikker.

– Det å skulle gi EUs finanstilsyn direkte reguleringsmyndighet over det norske bankvesenet er så inngripende at det burde være opplagt også for departementet at et stortingsvedtak krever 3/4 flertall. Hos vår EFTA-nabo Island er det til og med reist spørsmål om en tilslutning krever grunnlovsendring, forteller Olaussen. Og reiser dette kravet foran Stortingets EU/ELS-debatt 15. mai:

– Støre og regjeringen må sørge for en uhildet vurdering av prosedyrene, og om en slik suverenitetsavståelse overhodet er innenfor de grensene grunnloven setter.