De siste dagene og ukene har det blitt tydelig at Schengen-systemet, som Norge er en del av, ikke fungerer.
- Den danske regjeringa vil gjeninnføre kontroll med vogntog, mot EUs vilje
- I Norge vil politiet ha tilbake grensekontroller pga. grensekryssende kriminalitet. Flere partier er bekymret for dagens situasjon
- I Italia og Frankrike er det et kritisk fokus på flyktninger og grensekontroll

I Norge ble avtalen i sin tid solgt inn til befolkningen med lovnader om passfrihet i et grenseløst og solidarisk Europa. Realitetene er annerledes. Schengen-avtalen skal samordne medlemslandenes flyktning- og asylpolitikk, samtidig som de indre landegrensene fjernes. Nei til EU har siden starten advart mot dette, og sagt at Schengen-avtalen gjør det vanskelig å stanse kriminalitet ved landegrensene.

En ny rapport fra Europol slår fast at Schengen gjør livet lettere for organiserte kriminelle. Nedbygging av nasjonale kontrollmekanismer legger til rette for grenseoverskridende og alvorlig kriminalitet. I Danmark ønsker regjeringen å gjeninnføre grensekontroller mot Sverige og Tyskland, for å demme opp for denne utviklingen. Her hjemme har blant annet politiet og Senterpartiet tatt til orde for det samme. Nei til EU mener det er på tide at vi tar denne debatten også i Norge. Er åpne grenser virkelig verdt problemene de medfører?

Samtidig blir Schengen-avtalen satt under sterkt press av flyktningestrømmen fra Libya, og det er tydelig at også på dette området er det store utfordringer. De humanitære forholdene flyktningene møter på den lille og overfylte øya Lampedusa er forferdelige. Selv om havområdene utenfor Italia blir nøye patruljert, har vi sett flere tilfeller av at båter i nød ikke fått hjelp. Få europeiske land er villige til å ta imot flyktningene. Avtalen fungerer åpenbart ikke som den solidaritetsideen den ble sagt å skulle være. Både Italias statsminister Silvio Berlusconi og Frankrikes president Nicolas Sarkozy ønsker nå at EU går gjennom avtaleverket på nytt, på et høyst tvilsomt grunnlag.

Nei til EU har alltid vært kritiske til Schengen, og ønsker at Norge går ut av dette samarbeidet. Likevel må vi i dagens situasjon forholde oss til at vi er en del av Schengen, og innta en aktiv rolle for at de positive sidene ved avtalen faktisk ivaretas. Enn så lenge er Italias yttergrense også vår yttergrense. Nei til EU oppfordrer norske myndigheter til å ta sin del av ansvaret, og bidra til at flykningene som kommer til Europa får blir behandlet i tråd med FNs prinsipper og får den hjelpen de trenger. Alt i alt tilsier situasjonen at Norge nå må våge å ta den vanskelige diskusjonen om Schengen-avtalens fremtid.