I et nettmøte i NA24 den 29.6. med EU-ambassadør Janos Herman, er han gjengitt slik på spørsmålet om Norge er 75 % medlem av EU: ”ja,ja,ja,ja.” Overskriften på artikkelen i NA24 er da også: ”Norge er 75 % medlem”. Påstanden reiser en rekke interessante spørsmål. Det mest opplagte er sjølsagt: Er det overhodet mulig å være ”75 % medlem” av noe som helst? Ikke minst av Den europeiske union? I tilfelle er det norske folk holdt for narr. Vi har to ganger avholdt folkeavstemming her i landet om norsk EU-medlemskap. Folkeflertallet har begge ganger avvist medlemskapet. Betyr det at det norske folket blitt 75 % lurt?

Dette tøvet om 75 % medlemskap stammer fra Europautredningen (NOU 2:2012 Utenfor og innenfor), og ikke minst fra professor Fredrik Sejersteds propagandistiske presentasjon av denne i januar i år. Har det gått ambassadøren hus forbi at utenriksminister Støre – som mottok utredningen – umiddelbart avviste Sejersteds retorikk, og påpekte helt korrekt det selvsagte; at Norge De Facto IKKE er medlem av EU? Null prosent medlem?

Støre, og andre EU-tilhengere i Norge, har skjønt at det er mer sofistikert å snakke om ”75 % integrering” i EU. Andre snakker også om at Norge er ”mer integrert i EU enn EU-land som Danmark og Storbritannia”. Begge deler er usant. Påstandene er aldri blitt forsøkt dokumentert, med et visst forbehold om at Europautredningen forsøker seg på et noe søkt eksperiment med å bruke Islands EU-søknad og en gjennomgang av islandsk lovverk opp mot EU-lovgivninga som et slags ”bevis” for Norges integrasjon gjennom EØS og andre avtaler mellom Norge og EU.

Det hele halter stygt, men effekten er oppnådd; Norske ja-media svelger rått påstandene om ”75 % integrasjon” og ”mer integrert enn Danmark og UK” pga. Danmarks fire forbehold og Storbritannias utenforskap på det justispolitiske området/Schengen samt Euro. Alle ”glemmer” at Norge står utenfor det kanskje største fellesskapsområdet i EU; Den felles landbrukspolitikken. Videre står vi (heldigvis) utenfor EUs skandalepregete felles fiskeripolitikk, vi fører en sjølstendig økonomisk politikk, i all hovedsak en sjølstendig energipolitikk, en sjølstendig utenrikspolitikk, inngår våre egne handelsavtaler med 3.land osv. osv.

Vi er så ”annerledes EU” at vi har Europas laveste arbeidsløshet, høyeste sysselsetting, kanskje høyeste velferdsnivå og høyeste grad av likestilling mellom kjønnene. At vi frivillig samarbeider med EU på en rekke politikkområder sier ingenting om ”integrering”. Heller ikke de bilaterale avtalene vi har på en rekke områder kan forveksles med ”integrering” – da kunne man like gjerne snakke om at vi er ”integrert i Norden” eller for den saks skyld i ethvert land vi har bilaterale avtaler med. Man må kunne opprettholde en form for intellektuell redelighet i disse diskusjonene.

Det er til sjuende og sist EØS-avtalen som gjør at man kan snakke om at Norge til en viss grad er ”integrert i EU”, dvs. integrert i EUs indre marked. Alt det andre er propaganda fra norsk ja-side. Som nå også gjentas og forsterkes av EUs ambassadør til Norge. Det er lite redelig. Og lite kledelig. Av en ambassadør fra en Union som det norske folk mer enn klart sier at vi ikke ønsker å være del av. Det har vært nei-flertall i over 7 år sammenhengende i Norge. Flertallet er i dag på 75 %. Kun 15 % svarer ja. Er det denne monumentale avvisningen som får ambassadøren til å kaste sakligheten over bord?