Meldingen er møtt med tvil og kritikk fra arbeidstakerorganisasjonene. Euro-LO fastslår i sin kommentar: ”Kommisjonens forslag vil ikke gjøre noe for å skape arbeidsplasser, hvis EU og medlemslandene fortsetter å gjennomføre rigide regler for budsjettnedskjæringer. Tvert imot vil budsjettkutt midt i nedgangstider forårsake en dypere nedgang og enda høyere arbeidsløshet. Tiltak i sysselsettingspolitikken kan ikke kompensere for en økonomisk politikk som svikter.”

Kommisjonens tiltak er i beste fall overfladiske. Meldingen ber medlemslandene redusere skattleggingen av arbeid, satse på ”grønn sektor” og utvikle den digitale kompetansen i arbeidsstyrken. EU-kommisjonen forholder seg ikke til de negative sysselsettingsvirkningene av EUs krav om massive kutt i statsbudsjettene. Ønsket om å bruke mer midler fra EUs sosialfond for å hjelpe langtidsledige og unge er påkrevd, men hjelper lite når man foreslår bare 640 millioner kroner til tiltaket – 0,6 promille av EU-budsjettet på 1120 mrd kr. Hver fjerde ungdom i EU er i dag enten arbeidsledig eller utenfor utdanning.

Meldingen er mer målrettet når den fastslår hvor makten i sysselsettingspolitikken skal ligge. Hovedmålet er å skape et ”ekte EU-arbeidsmarked”. Det skal skje ved økt arbeidsmobilitet med overføring av pensjonsrettigheter, dagpenger til arbeidssøkere i utlandet og fjerning av andre rettslige og praktiske hindringer.  Dessuten ønsker kommisjonen en forsterket europeisk, nettbasert arbeidsformidling. Dette er kanskje egnet til å styrke den frie flyten av arbeidskraft, men skaper neppe særlig mange nye arbeidsplasser.

EU-kommisjonen foreskriver forsterket koordinering og overvåking på EU-nivå. Det vedtatte ”europeiske semester” i økonomistyringen skal også omfatte gjennomgang av sysselsettingspolitikken, herunder oppfølging av lønnsutviklingen i medlemslandene.

Det som vokser mest med den såkalte vekstpakken er EUs makt over medlemslandene.