Samarbeidspartnerne i prosjektet «Alternativer til dagens EØS-avtale», der Nei til EU er en av 15 deltakere, har på kort tid oppnådd tre viktige seire:

• Rapporten har fått full anerkjennelse som en faglig solid rapport som man ikke kan komme utenom i den videre EØS-debatten. Fra Jonas Gahr Støre i Stortinget, til Dagens Næringsliv og Hallvard Bakke i Klassekampen, roses og anerkjennes rapporten.
• Rapporten legges som et viktig premiss i debatten i fagbevegelsen fram mot LO-kongressen. Og det er her den viktigste debatten vil stå på kort sikt.
• Rapportens ene (av åtte) alternativ, å utnytte handlingsrommet i EØS, er nærmest blitt et mantra i norsk politikk i løpet av tre måneder. Det gir grunn til ettertanke.

Det er det siste forholdet som primært skal kommenteres i denne artikkelen: Handlingsrommet i EØS.

Først et lite resymé av Alternativrapportens åtte alternativer til dagens EØS-avtale. Ett av dem, EU-medlemskap, er uaktuelt. Alternativ to, en enda mer omfattende EØS-avtale («EU-modellen»), er svært lite ønskelig, og må i tilfelle bekjempes politisk. De fire neste alternativene innebærer å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en annen avtaleform. Disse alternativene er alle grundig behandlet i rapporten, og stemmer godt overens med Nei til EUs vedtatte arbeidsplan, der vi ønsker å erstatte EØS med en to-sidig handels- og samarbeidsavtale.

Et syvende alternativ er altså  å «unytte handlingsrommet». Man holder seg innafor dagens EØS-regime men fordrer en mer aktiv politisk praksis for å ivareta norske interesser. Det siste alternativet er «Et slankere EØS». Det innebærer en reforhandling av avtalen med sikte på å ta samfunnsområder, for eksempel arbeidslivets regler, ut av EØS-avtalen.

I høringsrunden som er gjennomført på basis av Europautredningen (NOU 2:2012), har et overveldende flertall av høringsinstansene stilt seg kritisk til dagens avtale. (Les Nei til EUs oppsummering av høringen) . Mange etterlyser at regjeringa utreder alternativer. Det er et betimelig krav, som ikke ser ut til å bli innfridd. Det er nå iverksatt et statssekretærutvalg under regjeringa. Der ser det ut til at det omtalte «handlingsrommet» skal være rammen for det man skal behandle. Med andre ord utforske mulighetene for en mer aktiv ivaretakelse av norske interesser overfor EU, på basis av den gjeldende EØS-avtalen.

Meldinga er annonsert ferdig til Stortinget allerede i september (!), med ønske om ferdigbehandling innen jul (!!). Noen har hastverk med å få EØS-debatten unnagjort før 2013, året for nominasjonsmøter, partilandsmøter, LO-kongress og stortingsvalg. Man ønsker ingen forstyrrelser, men fred og ro og nasjonalt kompromiss.

Å bruke handlingsrommet i EØS er et tydelig, men utilstrekkelig, skritt i riktig retning. Nei til EU støtter alle initiativ for å ivareta og forsvare norske interesser overfor EU. Motstanden mot off-shore forordninga om sikkerhet i olje/gass-bransjen er et meget aktuelt eksempel på en nasjonal enhet mot EU. Fra Statoil og NHO til OED og fagbevegelsen er det klargjort at norske interesser og den norske modellen for HMS-arbeid på sokkelen trues av dette EU-lovverket.

Støre mer enn antyder at man vil prøve å bruke handlingsrommet ved å hevde at forordninga ikke er EØS-relevant. Det støtter vi! Men om man ikke vinner fram med denne forståelsen, må det åpenbare neste skritt være full konfrontasjon og et nytt norsk veto! Det er også en del av handlingsrommet. Og det er på slike eksempler vi kan se om alternativet har et faktisk innhold, eller bare er tom retorikk. Alternativrapporten viser at handlingsrom-alternativet har en rekke komponenter for å hevde norsk suverenitet og å påvirke EU. Det er denne totalpakka av virkemidler som må tas i bruk, ikke enkelte spede forsøk på å tale Brussel midt imot, for deretter å legge seg pent ned for «overmakta».

EØS-debatten befant seg lenge djupt nede i en mørk kjeller, uten vinduer å åpne, og med døra boltet og låst. I løpet av tre år er EØS-saken tvunget opp i et hus med både vinduer og dører, og er i ferd med å flytte inn i «handlingsrommet». Det er stor framgang! Men i rommet ved siden av, som jeg kaller «reforhandlingsrommet», ligger enda større muligheter for å ivareta norske interesser og viktige samfunnshensyn for landet vårt. Utafor huset – uten EØS, ESA og EFTA-domstolen – ligger den virkelige friheten. Vi skal nok sprenge oss ut av EØS-huset en gang. Foreløpig går vi fra rom til rom.